De blir hentet inn i nesten enhver sammenheng etter større ulykker, krisepsykologene. Men er den bistanden de yter virkelig til det beste for mennesker som har gjennomlevd et traume? Nei, sier britiske forskere. Forskerne har gått gjennom elleve studier mo krisepsykologi og sett på den såkalte "debriefingen" som ofte tilbys umiddelbart etter en ulykke eller lignende hendelse. Konklusjonen er at dette sjelden hjelper. Tvert i mot kan det krisepsykologiske tilbudet gjøre vondt verre, hevdes det.

Øker stresset

For mange vil en debriefing øke stresset, når de selv ville taklet situasjonen godt på egenhånd gjennom å snakke med venner og familie eller ved å stenge ute minnene om det de har vært gjennom til de selv føler seg klare til å bearbeide dem.

— Vi bør stille spørsmål ved hele ideen med debrifing, sier psykologen Simon Wessely fra Kings College London, til New Scientist.

Resultatene er publisert i Psychotherapy and Psychosomatics, og i samme utgave peker journalens redaktør på lignende funn i en studie fra i fjor, publisert i The Lancet.

- Er blitt en industri

De britiske forskerne mener at det å fortelle mennesker at de kan komme til å oppleve posttraumatisk stress, er nok til å utløse psykologiske problemer etter en hendelse.

De mener også at det å snakke gjennom hendelsen kan gjøre traumet verre for enkelte overlevende. Bare 20 prosent av de som opplever ulykker og mulige traumatiske hendelser, trenger hjelp av krisepsykologien, slår de britiske forskerne fast.

— Dette er blitt en industri - særlig blant psykologer, hvor firmaer tjener mye penger. Jeg syns kanskje at psykologer og psykiatere bør ha viktigere ting å foreta seg, sier professor Einar Kringlen ved Psykiatrisk institutt ved Universitetet i Oslo til forskning.no.

- Betenkelig

— Vi ser ofte at det har skjedd ulykke, og så kommer en ordfører fram i media og beroliger oss med at menneskene har fått krisehjelp, sier Kringlen. Det finner han betenkelig på flere måter.

— Man innbiller folk at de skal ha profesjonell hjelp til alle verdens ting. Det blir til slutt et samfunn av klienter og pasienter. I spesielle tilfeller er det viktig med psykiatrisk hjelp, men folk kla-rer det ofte selv, mener psykologiprofessoren.