De blir hentet inn i nesten enhver sammenheng etter større ulykker, krisepsykologene. Men er den bistanden de yter virkelig til det beste for mennesker som har gjennomlevd et traume? Nei, sier britiske forskere. Forskerne har gått gjennom elleve studier mo krisepsykologi og sett på den såkalte «debrifingen» som ofte tilbys umiddelbart etter en ulykke eller liknende hendelse.

Konklusjonen er at dette sjelden hjelper. Tvert imot kan det krisepsykologiske tilbudet gjøre vondt verre, hevdes det.

For mange vil en debrifing øke stresset, når de selv ville taklet situasjonen godt på egen hånd gjennom å snakke med venner og familie eller ved å stenge ute minnene om det de har vært gjennom til de selv føler seg klare til å bearbeide dem.

— Vi bør stille spørsmål ved hele ideen med debrifing, sier psykologen Simon Wessely fra Kings College London, til New Scientist.

Resultatene er publisert i Psychotherapy and Psychosomatics, og i samme utgave peker journalens redaktør på liknende funn i en studie fra i fjor, publisert i The Lancet.

De britiske forskerne mener at det å fortelle mennesker at de kan komme til å oppleve posttraumatisk stress, er nok til å utløse psykologiske problemer etter en hendelse. De mener også at det å snakke gjennom hendelsen kan gjøre traumet verre for enkelte overlevende. Bare 20 prosent av dem som opplever ulykker og mulige traumatiske hendelser, trenger hjelp av krisepsykologien, slår de britiske forskerne fast.