Dette antallet er så lavt at Kripos-sjef Arne Huuse mener registeret ikke har noen verdi i forhold til å oppklare kriminelle handlinger.

– Skal et slikt register ha noen verdi må det være registrert langt flere. Etter min mening burde det nå ha vært flere tusen profiler i vårt DNA-register, sier Huuse til P4 Nyhetene.

Det svenske DNA-registeret har knyttet 150 personer til lovbrudd som de i utgangspunktet ikke var mistenkt for. Svenskene har registrert tusenvis av kriminelle i sitt DNA-registeret.

– I Norge har vi ikke knyttet noen til lovbrudd som de ikke var mistenkt for ved hjelp av DNA-registeret, forteller Huuse.

– Hvis det norske DNA-registeret skal få noen verdi må politikerne gjøre to ting: For det første må forholdene legges til rette slik at blir lettere å ta blodprøver fra dømte i vold— og ranssaker samt voldtekts- og sedelighetsdømte. For det andre må politikerne bevilge mer penger til analysearbeidet. I dag må hvert enkelt politidistrikt betale dette selv over sitt ordinære budsjett, sier Huuse.

Sekretær i Stortingets justiskomité, Jan Simonsen, har stått i spissen for å gjøre det enklere for politiet å ta blodprøve. Et flertall i justiskomiteen støtter forslaget.

– Jeg vil ta tak i denne saken når vi går i gang med budsjettforhandlinger for å be om at det settes av mer penger til opparbeidelse av DNA-registeret, sier Simonsen.

NTB