Julaften 1992 ble Åsane kirke brent ned til grunnen. Flammene ødela historiske verdier for ti millioner kroner. Noen måneder tidligere skjedde det samme med to andre kirker. Varg «Greven» Vikernes ble idømt 21 års fengsel og en erstatningssum på åtte millioner kroner. Mens Greven soner, stiger gjelden med nesten én million i året. Nå er den oppe i 17,6 millioner.

— Kravene er svært vanskelige å inndrive. Vi kan følge en person livet ut, sier Arne Voll, informasjonsansvarlig i Gjensidige Forsikring.

Flere hundre mill. i året

En konsekvens av drap, tyverier, branner og fyllekjøring er enorme erstatningskrav mot de skyldige.

Millionkravet mot «Greven» var det Gjensidige forsikring som måtte legge ut for. I tillegg måtte selskapet ut med 287 millioner kroner da syv Hells Angels-medlemmer ble dømt for mordbrannen i Bandidos-lokalene i Drammen i 1997. Nesten uten unntak blir forsikringssakene mot straffedømte oversendt Lindorff til inkasso.

Det finnes ingen oversikt over hvor mye kriminelle skylder totalt.

— Det er vanskelig å si hvor mye som er utestående til enhver tid. Vi mottar årlig saker til innkreving som samlet beløper seg til flere hundre millioner kroner, sier informasjonssjef ved Statens innkrevingssentral, Tore Bratt.

Innkrevingssentralen sørger for tvangsinnkreving av økonomiske krav. 2006 var et rekordår. Totalt ble over 2,3 milliarder kroner sendt til innkreving. Kun noen titalls millioner ble betalt.

- De fleste gir faen

En 33 år gammel mann fra Bergenhar et erstatningskrav mot seg på 230.000 kroner etter et ran han begikk i 1994. Siden den gang har gjelden økt til over 300.000 kroner.

— Jeg har ikke engang vurdert å betale. Først må jeg komme i posisjon til det, sier 33-åringen.

Mannen har fem år igjen å sone, og verken jobb eller utdannelse. Etter at soningen var fullført for ranet, ble han fengslet igjen etter en narkotikadom.

— Gjelden gjør jo at man kjappere slår fra seg å få en straight jobb. De tar jo alt man har uansett, sier han.

33-åringen karakteriserer erstatningen som en dobbeltstraff. Han mener han har gjort opp for seg etter flere år i fengsel.

— Man har så mange andre ting å stri med. Derfor tror jeg de fleste gir faen, sier han.

— Erstatningskrav mot straffedømte tar mange år å kreve inn, hvis vi noen gang klarer det. Det sier seg selv at det ikke er så mye å hente, sier Tore Bratt i Innkrevingssentralen.

Mange soner over lang tid, har få eiendeler og liten eller ingen inntekt. I tillegg løper det gjerne forsinkelsesrenter på erstatningssummen. Dagens sats er 10,5 prosent per år.

— Det kan ta veldig mange år, men vi beslaglegger verdier straks vi finner dem. Erstatningen foreldes aldri, sier Bratt.

Vold for 136 millioner

Ved erstatning til voldsofre går staten ved søknad inn og betaler dem som er rammet. Staten får deretter et regresskrav mot den straffedømte. Ordningen er begrunnet med en tanke om at liv og helse har høyere prioritet enn rent økonomisk tap.

— Omfanget av den statlige utbetalingen til voldsofre er nesten doblet i løpet av to år, sier Svavar Bjørnsson, informasjonsansvarlig ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Gjennomsnittsutbetalingen per offer har økt, og det samme har antallet vedtak om erstatning. I 2006 utbetalte staten over 136 millioner kroner i voldsoffererstatning, 30 prosent mer enn i 2005.

Etter å ha betalt pengene til offeret, kan staten kreve regress fra gjerningsmannen. Svært få betaler tilbake.

— I fjor fikk vi ikke dekket mer enn 11,5 prosent av kravene, sier Bjørnsson.