144 saker om mulige krigsforbrytere i Norge undersøkes nå av Gruppen for særskilte internasjonale forbrytelser (SIF), en spesialgruppe i Kripos.

Aftenposten har sett nærmere på hva som har skjedd etter at Stortinget i 2005 vedtok en ny lov og Regjeringen opprettet en spesialenhet for å forhindre at Norge skulle bli et fristed for krigsforbrytere:

  • I 29 av sakene er det så langt utferdiget en etterforskningsordre, blant annet mot 18 personer anklaget for å være med på folkemordet i Rwanda.
  • 25-30 saker har så sterke indikasjoner at SIF-gruppen mener de «bør etterforskes».
  • I tillegg til de 144 krigsforbrytersakene som ikke er avsluttet, har Kripos allerede henlagt 119 saker i løpet av 2008 og 2009. Norge et fristed? Siden Stortinget endret loven, har bare én sak ført til dom i Norge, i tillegg til fire utleveringssaker.

— Vi har fått bedre oversikt over saksfeltet. I 2008 og 2009 har vi fått 90 nye saker. Dette er et voldsomt stort, viktig og meget komplisert saksområde, sier Atle Roll-Matthiesen, sjef for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos.

— Hva er grunnen til at så få saker hittil har ført frem?

— Dette er et helt nytt felt, og sakene er usedvanlig kompliserte og ressurskrevende, sier Roll-Matthiesen. Han mener norsk politi likevel har gjort mer enn de fleste andre land.

På spesialgruppens liste står personer fra minst 13 forskjellige land, blant annet Rwanda, landene i det tidligere Jugoslavia, Somalia, Etiopia, Nigeria, Irak, Kongo, Eritrea, Sri Lanka og store deler av Irak og Afghanistan. Her er personer som er anklaget for alt fra folkemord og tortur til systematisk voldtekt og andre typer alvorlig voldskriminalitet begått i utlandet.

Noen saker baserer seg på meget løse tips og henvendelser fra privatpersoner som har møtt det de mener er krigsforbrytere i Norge, eller kjenner til at de befinner seg i landet. Det kan også være konkrete politianmeldelser og grundig dokumenterte saker oversendt fra utenlandsk politi.

I tillegg kan det være asylsøknader hvor asylsøkeren selv uttaler at han vært med på overgrep.

SIF ble etablert i 2005. Justisminister Knut Storberget økte antallet stillinger fra 8 til 16, men før jul sto fortsatt to stillinger ubesatt. En ny lov var imidlertid på plass først fra 2008. I forrige uke mistet gruppen dessuten sin siste politiadvokat, som gikk ut i permisjon for å jobbe for et privat advokatfirma.

- Må gjøre mer Generaladvokat Arne Willy Dahl, sjefen for den militære påtalemyndighet, var blant dem som tok til orde for økt innsats for å hindre at Norge ble et fristed for krigsforbrytere. Hun understreker at det hele tiden har ligget i kortene at mange av sakene blir henlagt.

— Vi snakker om antatte forbrytelser som har skjedd i land langt fra Norge for flere år siden, hvor det er vanskelig å foreta undersøkelser og finne vitner. Jeg synes likevel Norge burde tatt i mer. Nå er det helt klart en risiko for at mange vil gå fri, sier generaladvokat Dahl. Han etterlyser flere ressurser.

— Det er ikke heldig at det blir liggende en stor haug med saker om mulige krigsforbrytelser som ikke blir etterforsket. Spørsmålet er også om det kunne vært bedre organisert, og om sakene kunne vært valgt ut på en annen måte, sier Dahl.