Les hele dommen her (pdf)

Krigsbarna gikk til Strasbourg etter at norske domstoler hadde slått fast at sakene deres er foreldet. De fikk legge frem saken sin for de 17 dommerne i det såkalte storkammeret ved Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg 8. mars i år, men nådde ikke frem med sine krav.

Krigsbarna mente de hadde krav på erstatning av Staten for behandlingen de fikk etter krigen, som barn av tyske fedre og norske mødre. Staten måtte ta ansvaret for årevis med fysisk og psykisk mishandling, mente de.

For sent ute

Men dommerne i Strasbourg er enige med den norske stat — og norske domstoler - i at krigsbarna er for sent ute. Senest i 1985, 20 år etter at den yngste av saksøkerne fylte 21 år, burde de ha reist saken for norske domstoler, ifølge den 28 sider lange kjennelsen. Menneskerettighetsdomstolen kan ikke se at Norge som stat har systematisk har behandlet barna på en slik måte at de vanlige foreldelsesfristene ikke bør gjelde.

Dommerne beskriver historiene de er blitt fortalt av krigsbarna som «opprivende», med sosial utstengning, fysisk og psykisk misbruk, vanskjøtsel, mangelfull skolegang og feilplassering i psykiatriske institusjoner. Men vitnemålene er preget av få detaljer om tid og sted, og beviser mangler.

Dommerne gjør også et poeng av at flere av de tingene som det offisielle Norge foretok seg, og som staten er blitt angrepet for, fant sted før Norge hadde sluttet seg til Menneskerettskonvensjonen. Det skjedde først i 1953.

Å dømme Norge for ting som ble gjort før den tid blir vanskelig, ifølge kjennelsen fra Strasbourg. Det rammer blant annet velferdsordninger som ble utformet slik at krigsbarn falt utenfor, og offisielle norske planer om å deportere flere tusen barn i 1945.

Ingen feiring

Hos Regjeringsadvokaten var de torsdag opptatt av å ikke gi inntrykk av at de feiret. I retten i Strasbourg sa Norges representanter at de ikke trekker i tvil at mange krigsbarn fikk lide vondt, men at dette var overgrep som enkeltpersoner, ikke staten, må lastes for.

— Vi konstaterer at Menneskerettighetsdomstolen er enige med norske domstoler i hvordan lovverket skal tolkes, sier advokat Thomas G. Naalsund hos Regjeringsadvokaten.

Les hele dommen her (pdf)