På kveldens direktesendte debatt fra Studentersamfunnet var alle toppkandidatene på Vestlandet samlet, deriblant fire partiledere.

Utgangspunktet for debatten var det mye omtalte vestlandsopprøret. Men politikerne er ikke enige i om dette opprøret virkelig eksisterer, og i så fall hva det består av.

— Regjeringen har behandlet Vestlandet dårlig. Nå kommer med de lovnader om statlige bygg og E39, men det er først etter at de har sittet i åtte år, mente Høyre-leder Erna Solberg.

Hun pekte også på at Bergen og de andre byene utenfor Oslo er skjevfordelt innen kultur.

— Det er ikke slik at man må ligge i Oslo for å ha status som en nasjonal institusjon, sa hun.

Hareide roste regjeringen

Hun fikk motbør fra Per Rune Henriksen (Ap), som i denne sammenhengen var nærmeste representant for sentralmakten.

— Da vi kom i regjering tok vi tak i problemet med skjevfordelingen innen helsesektoren, der Helse Bergen fikk mindre enn sin rettmessige andel. Det har vi klart å snu, og nå er Helse Bergen et av helseforetakene med best økonomi, viste han til.

Ap-mannen fikk faktisk litt støtte av Knut Arild Hareide (KrF):

— Jeg tror ikke det er større vestlandsopprør enn det er i andre landsdeler. Og det hjelper når vi politikere fra Vestlandet kjemper for landsdelen. For eksempel er andelen til Vestlandet i Nasjonal transportplan økt fra 12 prosent i forrige periode til 16 prosent i den kommende, pekte Hareide på.

Gjermund Hagesæter (Frp) mente vestlandsopprøret består av sinne mot statlige reguleringer, avgifter og manglende investeringer.

Audun Lysbakken (SV) var uenig, og hevdet at Vestlandet ikke var spesielt blått historisk.

— Høyres politikk er ikke bra for Vestlandet, men for Vestkanten i Oslo. Det er de som tjener penger på at formuesskatten forsvinner. Forrige gang Erna Solberg hadde makten som kommunalminister, måtte vestlandskommunene slukke gatelysene, sa Lysbakken.

— Det måtte Høyre-byrådet i Bergen da de skulle rydde opp i økonomien etter Ap, parerte Solberg.

Livet etter oljen

Et annet tema var livet på Vestlandet når oljen tar slutt. Også her var det stor uenighet om hva som er lurest: å begynne å avvikle olje- og gassnæringen nå, eller utnytte ressursene til siste dråpe.

— Det er i Vestlandets interesse å sette bremsene på for oljenæringen nå, slik at omstillingen kan skje så tidlig så mulig, hevdet Audun Lysbakken.

— Vi er for avhengig av oljen i dag, og investerer for lite i fastlandsindustrien, mente Knut Arild Hareide.

Både Høyre og Ap vil derimot fortsette en satsing på offshorenæringen. Erna Solberg og Per Rune Henriksen (Ap) understreket at mye av næringen kan leve videre også selv om oljeproduksjonen reduseres.

— Den omstillingen som må skje, kommer markedet til å ta seg av. Det vi må gjøre, er å legge forholdene til rette, sa Henriksen.

Han viste til at mange hordalandsbedrifter innen olje og gass har oppdrag over hele verden, og avviste at Norge har en moralsk plikt til å skru igjen kranene for å redde klimaet.

— Nei, vi har en halv prosent av verdens oljereserver. Det hjelper ingenting om vi slutter å utvinne olje, sa han.

Nynorsk og porno

Også tradisjonelle kulturelle særtrekk ved Vestlandet ble tatt opp i debatten. Nynorsk og kristendom var temaet for to dueller.

— Alle skal lære sidemål, men det skal ikke være en skriftlig eksamensform. Hvis vi tar vekk presset på at alle skal lære seg verbbøying, og i stedet lar elevene lære seg gleden ved å lese sidemål, tror jeg vi får mindre angst for nynorsken, mente Erna Solberg.

— Dette handler ikke verbbøying, det handler om å kunne bruke språket. Det handler om respekt for det store mindretallet som har nynorsk som sidemål, svarte Lysbakken.

Knut Arild Hareide og Gjermund Hagesæter (Frp) duellerte om hvilket av partiene som gir et best tilbud til kristenfolket. Hareide viste blant annet til Frps syn på bioteknologi, skjenking og porno.

— Jeg tror mange kristne som stemmer Frp ikke har satt seg inn i programmet deres. Da ville de ikke stemt på dem, sa han.

Hagesæter viste til at Frp forsvarer den kristne kulturarven, og at mange reagerer på at andre religioner tar seg til rette i det norske samfunnet.