Antall dommer for uaktsomt drap i trafikken har økt i femårsperioden 1997-2001.

— Jeg tror alle er enige om at den som skal stemples som bildrapsmann, må ha oppført seg med et markant avvik i trafikken, ja nærmest hensynsløst, sier Alvheim.

- Burde vært endret

Bergens Tidende fortalte i går historien om 24 år gamle Simen Auli Staff, som rygget på et eldre par, og i første instans ble dømt til fire måneders fengsel for uaktsomt drap på en 74-årig mann. Gulating lagmannsrett frikjente ham fra drapsanklagen, og Høyesterett avviste påtalemyndighetens anke. Alvheim var 24-åringens forsvarer, og mener Stortinget ikke gikk langt nok da straffelovens § 239 ble endret siste gang i 2001.

— Kravet om "uaktsomhet" burde vært erstattet med ”grov uaktsomhet”. Det er en rettslig standard som er lettere å håndtere, og et klarere signal om hva Stortinget og justiskomiteen har ment, sier Alvheim.

Etter den skjerpende lovendringen i 1988, da ordet motorvogn ble tatt inn i straffelovens § 239, har det vært en tett kopling mellom det såkalte skyldkravet - eller aktsomhetsnormen - i vegtrafikkloven og straffeloven. Skjebnen til den tiltalte - og eventuell drapsdom - ble i stor grad avhengig av såkalt påtalepraksis.

— Utover på 90-tallet ble det reagert for strengt. Ønsket om å endre på dette er ikke kommet klart nok frem i lovteksten, mener Alvheim. Han ser likevel tegn til at domstolene nå tar konsekvensene av lovendringen.

- "Drapsmann" malplassert

Straffelovkommisjonen, som for et år siden la frem forslag til helt ny straffelov, mener for mange blir tiltalt, dømt og stemplet som bildrapsmenn.

— Vi har disse tilfellene, hvor det rett og slett er tragiske omstendigheter, og hvor stempelet "drapsmann" virker helt malplassert.

Ved å heve skyldkravet vil flere falle utenfor, og færre stemples som drapsmenn, sier leder for kommisjonen, Økokrim-sjef Einar Høgetveit.

Kommisjonen har foreslått å endre paragraf 238 og 239 i straffeloven, fra krav om såkalt "simpel uaktsomhet" til "grov uaktsomhet". Høgetveit sier bilkjøring er blitt et samfunnsgode som nødvendigvis medfører trafikkulykker.

— Fortsatt skal straffbar atferd rammes av vegtrafikkloven. Og grovt uaktsom kjøring, f. eks. med promille eller altfor høy hastighet, bør rammes av straffeloven, sier han.

Nytt lovforslag i 2005/2006

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall dommer for uaktsomt drap i trafikken har gjort et byks de siste årene, fra 29 dommer i 1998 til 39 i både 2000 og 2001.

Tallene for 2002 er ikke ferdig utregnet i Politidirektoratet.

— Reglene er endret flere ganger, og det tar tid å finne ut hvor aktsomhetskravet skal ligge, sier avdelingsdirektør Toril Øie i Justisdepartementet.

Høringsfristen for Straffelovkommisjonens forslag gikk ut 1. mars i år. Øie anslår at hele forslaget legges samlet frem for Stortinget tidligst i 2005.

Hun ser det som uaktuelt å fremme et isolert forslag om endringer i § 239, den såkalte bildrapsparagrafen, før den tid.

FOR STRENG: Norsk straffelov er fortsatt for streng mot ”uheldige hverdagsbilister”, hevder leder i Bergen forsvarerforening, advokat Jostein Alvheim.