Oljeindustrien blir pålagt strenge og kostbare utslippskrav fra utgangen av 2005.

BT kjenner innholdet i stortingsmeldingen om «Rikets miljøtilstand» og regjeringens miljøvernpolitikk som passerer statsråd i dag.

Statsråd Brende kaller meldingen «en revitalisering av miljøpolitikken».

Regjeringen konkretiserer en rekke tiltak som tidligere er blitt varslet. En av de største konfliktkildene er kravet til oljeindustrien om nullutslipp av miljøfarlige stoffer innen 1. januar 2006.

Skades torsken?

Kravet omfatter blant annet stans i utslipp av såkalte alkylfenoler i det produserte vannet fra oljevirksomheten. Dette vannet følger med olje og gass fra reservoarene, men blir skilt ut på plattformen og sluppet tilbake i havet.

Vannet inneholder en rekke stoffer, deriblant tungmetaller og alkylfenoler. Det sistnevnte stoffet mistenkes av forskere for å skade torskens formeringsevne.

Selv om regjeringen mener det mangler tilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå om torsken skades av alkylfenolene, bør utslippene stanses eller minimeres av hensyn ut fra føre-var-prinsippet, heter det i meldingen. Regjeringen åpner imidlertid for at selskaper kan få utsatt fristen på enkelte felt hvis tungtveiende grunner tilsier det, og det foreligger godkjente planer.

I 2000 ble det sluppet ut 44 tonn alkylfenoler og rundt 100 millioner tonn produsert vann på norsk sokkel, og utslippene av vannet ventes å øke sterkt i årene som kommer. Nå forventer regjeringen at operatørene aktivt utvikler nye teknikker som hindrer utslipp av miljøfarlige stoffer, enten de kjemiske stoffene er tilsatte eller naturlig forekommende.

Motstand

Enkelte oljeselskaper er begynt reinjeksjon av produsert vann på noen felt. Likevel er det fra oljeindustrien blitt uttrykt sterk skepsis og motstand til nullutslippskravet. Motstanden skyldes både den stramme tidsplanen og dyp skepsis til om alkylfenolene virkelig representerer en trussel mot torsken og havmiljøet. Dessuten mener selskaper at miljøgevinsten ikke står i rimelig forhold til kostnadene ved nullutslipp av alkylfenoler.

Miljøvernminister Brende fastslår at kravene til oljeselskapene er ambisiøse. — Det er klart de har sine interesser å ivareta, men regjeringen har et klart mål om å sikre våre etterkommere et rent og rikt hav, sier han til BT.

«Vårt regnskogansvar»

Brende mener alle samfunnsaktører, inkludert oljeindustrien, har en jobb å gjøre for miljøet.

— Miljøvernpolitikken er ikke et avgrenset felt, men en viktig del av all samfunnsaktivitet. Skal vi lykkes med å revitalisere miljøvernpolitikken, må alle gjøre en innsats. Å ta vare på miljøverdiene i vann kan karakteriseres som Norges «regnskogansvar». Regjeringen har som visjon at vi også i fremtiden skal kunne by på unike naturopplevelser langs norske fjorder, vassdrag og kystområder, sier Brende.

Regjeringen lanserer også en langt mer aktiv kjemikaliepolitikk.

— Det gjenstår formidable utfordringer på dette området. Derfor foreslår vi nå tidfestede mål om å stanse eller redusere utslipp av et tjuetall miljøgifter.

Han fremhever også den nye handlingsplanen mot utslipp av de såkalte bromerte flammehemmerne.

Utslippene av disse miljøgiftene som i økende gjenfinnes i naturen og i menneskers blod og morsmelk, er økende.

Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemiske stoffer som anses for å være blant de farligste miljøgiftene. Stoffene brukes iblant annet elektriske og elektroniske produkter, bygningsmaterialer og tekstiler for å gjøre produktene mindre brannfarlige.

Mer vern av skog og vidde

Miljøvernministeren som selv er en svoren friluftsentusiast, lover at regjeringen skal opprette flere nasjonalparker og verne mer skog. Sverige og Finland har vernet henholdsvis fire og fem ganger mer av sine produktive skogområder. Brende vet at han dermed åpner for konflikt med skogeiere. Derfor legges det opp til et pilotprosjekt med «frivillig vern».

Han vil også stanse tapet av Norges biologiske mangfold innen 2010. Blant annet skal subsidier med negative miljøvirkninger fjernes.