I fjor ble det spilt på gevinstautomater for 8,4 milliarder kroner. I år blir det enda mer.

Om lag 880 av millionene gikk til veldedige formål. Lotteritilsynet vil at de skal få en enda større del av gevinsten på 2,4 milliarder kroner.

— Vi ser at inntektene i dette markedet øker, samtidig som antallet automater blir færre. Samtidig er det mulig å effektivisere driften, sier lotteridirektør Atle Hamar.

Strengere kontroll

Juni i år lanserte kirke- og kulturminister Valgerd Svarstad Haugland forslaget til en ny lotterilov. Det innebar at gevinstautomatene bare kunne utplasseres i lokaler med 18-års aldersgrense.

I tillegg ønsket departementet å gi en større andel av gevinsten til lotteriverdige formål, og at disse pengene skulle deles ut på bakgrunn av et gjennomsnitt fra flere maskiner.

Siden har en rekke lag og foreninger, samt automatentreprenører klaget sin nød i mediene og til departementet.

I en høringsuttalelse støtter Lotteritilsynet langt på vei departementets syn. Der heter det at «kontrollen ofte er for dårleg med 18-års grensa» og at «overskotsdelen bør aukast i Noreg».

Tilsynet foreslår at automater kan utplasseres i lokaler der de er atskilt fra resten av næringsvirksomheten og der det er oppsyn med hvem som spiller.

— Automater har ingenting å gjøre i åpne områder som trafikknutepunkt, forteller Hamar, og legger til:

— På den ene siden er vi opptatt av å få mest mulig til lag og foreninger. På den andre siden skal vi beskytte spillerne.

Mer til lagene

Det mener han er gjort med tilsynets anbefaling. Han venter omsetningen vil synke med inntil 25 prosent. Dersom andelen av overskuddet til formålene økes fra 35 til 45 prosent, blir bortfallet av inntekter bare om lag 60 millioner kroner. Både i Sverige og Finland er andelen til lagene om lag 45 prosent.

Dersom automater bare utplasserer i rene spille- og bingohaller, kan formålene tape 640 millioner kroner av inntektene sine.

Tilsynet vil også ha strengere kontroll av dem som får drive automater og at pengene går inn i en nasjonal pott, som så fordeles til formålene.

— De lagene har mye skal få mindre og dem som har lite skal få mer. Det bør være ganske opplagt at barneaktiviteten i ett lag er like mye verdt som et annet, uansett hvor flinke de er til å skaffe seg automatlisenser, forteller Hamar.

Departementet har nå fått inn alle høringsuttalelsene og saken vil trolig bli behandlet i Stortinget i løpet av høsten.