• Vi må få til en enorm holdningsendring i det norske folk, sier statsråd Hilde Frafjord Johnson om arbeidet mot rasisme og diskriminering.

Regjeringen la i går frem en handlingsplan mot rasisme og diskriminering. De fire statsrådene Erna Solberg, Odd Einar Dørum, Kristin Clemet og Hilde Frafjord Johnson presenterte 47 tiltak, men de hadde ikke med seg noen friske penger. Alt skal gjøres for de penger stat, fylker, kommuner, institusjoner og organisasjoner allerede har.

Hovedbudskapet er at det er hverdagsrasismen, eller holdningene, det må gjøres noe med for at alle skal få det bedre i Norge.

Kommunalminister Erna Solberg mener arbeidet mot rasisme og diskriminering må preges av langsiktig, konsentrert og fokusert jobbing. Derfor skal for eksempel holdningsskapende arbeid gjøres mye mer synlig i skolen.

Justisminister Odd Einar Dørum har på sin side tatt på seg å «dressere» politiet, påtalemyndigheten og domstolene for å luke vekk ulike former for diskriminering.

— Vi har tatt kritikken fra borgere med minoritetsbakgrunn mot politi og rettsvesen på alvor, sier han. Av 47 tiltak, gjelder 17 politi og rettsvesen.

Noen av tiltakene regjeringen går inn for i handlingsplanen, som gjelder frem til 2006, er:

  • Utesteder kan miste skjenkebevilling hvis de nekter folk adgang på grunn hudfarge eller etnisk bakgrunn.
  • Det opprettes en rekke samtaleforumer mellom ulike organisasjoner, arbeidslivets parter og myndigheter på sentralt og lokalt plan, blant andre forum for etnisk mangfold i arbeidslivet.
  • En årlig pris for mangfold i arbeidslivet deles ut.
  • Leverandører av varer og tjenester til staten må kunne dokumentere at de ikke diskriminerer.
  • Minst 60 prosent av registrerte, arbeidsledige innvandrere skal være i jobb i løpet av 2002.
  • Alle statlige organer skal i stillingsannonser oppfordre til at personer med innvandrerbakgrunn søker jobben. Hvis kvalifikasjonene er i orden, skal minst én med innvandrerbakgrunn innkalles til intervju.
  • Flere med innvandrerbakgrunn skal stimuleres til å ta videregående og høyere utdanning, samt utdannes innen politietaten og fengselsvesenet.
  • Skoleverket skal fremme like muligheter for alle og aktivt motvirke rasisme og diskriminering.
  • Saker om rasistisk motivert vold skal ikke henlegges av politi og påtalemyndighet, hvis det ikke foreligger saklig grunn til det.
  • Etter pålegg fra Stortinget, vurderer regjeringen å innføre en kvitteringsordning ved politikontroller, slik at de som kontrolleres kan dokumentere hvor mange ganger de er stoppet og sjekket, og hvem som har stoppet dem. Regjeringen vurderer også en registreringsordning av kontroller.
  • Målet er å få fjernet rasistisk innhold på internettet og påtale straffbare forhold. Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste samarbeider.
  • En ny lov om etnisk diskriminering vil bli fremmet, og straffelovens paragraf 135 a (rasismeparagrafen) vil bli endret slik at det blir lettere å straffeforfølge bruk av rasistiske symboler.
  • Diskriminering på boligmarkedet skal gjøres vanskeligere gjennom et sterkere vern i lov om borettslag, husleielov og eierseksjonsloven.

Fakta/lær deg begrepene:

  • Innvandrer: Utenlandsfødte personer som er fast bosatt i Norge og som har to utenlandsfødte foreldre. En innvandrer kan være arbeidsinnvandrer, flyktning eller gjenforent med sin familie.
  • Innvandrerbakgrunn: Brukes om personer som bor i Norge og har minst én utenlandsfødt forelder. Barn, som er født og oppvokst i Norge, regnes ikke som innvandrer, men har innvandrerbakgrunn hvis minst én av foreldrene er utenlandsfødt.
  • Innvandrerbefolkningen: Den har de siste 15 årene økt fra 3 til 6,6 prosent av befolkningen. De fem største nasjonalitetene i Norge er Pakistan (23.581), Sverige (23.010), Danmark (19.049), Vietnam (15.880) og det tidligere Jugoslavia (15.469).
  • Minoriteter: Etniske, religiøse og språklige mindretall som skiller seg fra majorite-ten.
  • Nasjonale minoriteter: Grupper som har hatt tilknytning til staten i minst 100 år. Av nasjonale minoriteter nevnes samer, jøder, kvener, rom (sigøynere), romanifolket (tatere) og skogfinner.
  • Raser: Det finnes ikke vitenskapelig belegg for at det eksisterer ulike «raser», og «rase» kan derfor ikke brukes som grunnlag for diskriminering. Regjeringen stiller seg på linje med EU som avviser at det finnes forskjellige menneskeraser.
  • Rasisme: Idéen om at det finnes ulike raser eller etniske grupper som har ulike egenskaper, og at disse ulikhetene legitimerer negativ forskjellsbehandling.
  • Diskriminering: Enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller be-gunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse.
  • Direkte diskriminering: En person behandles mindre fordelaktig enn andre på grunn av tro, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse.
  • Indirekte diskriminering: En bestemmelse, et kriterium eller en praksis stiller per-soner i en ufordelaktig posisjon i forhold til andre på grunn av trosbekjennelse, hudfarge, nasjo-nal eller etnisk opprinnelse.
  • Trakassering: Er diskriminering når en persons verdighet krenkes på grunn av tro, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, samt at krenkelsen har som hensikt å skape et tru-ende, fiendtlig, nedbrytende, ydmykende eller støtende miljø.