– Jeg synes regjeringen har lagt fram nok et kunnskapsfiendtlig forslag. Pensjonsmeldingen rammer dem som er høyt utdannet på en svært uheldig måte, sier leder Christl Kvam i Akademikerne.

Hun mener det er høytlønte med lang utdanning som vil betale regningen for at «kaken skal bli større» slik at økningen i pensjonsforpliktelsene vil gå ned.

Får ikke spise

– De snakker om at kaka skal bli større, og det virker som vi skal få betale den, bake den, men ikke spise den. Det synes jeg er urettferdig, sier Kvam til NTB.

Regjeringens forslag innebærer at de som tjener over 440.000 kroner ikke lenger får noen opptjent pensjon for det overskytende. Ifølge Akademikerne betyr denne reduksjonen at 500.000 arbeidstakere ikke lenger vil dra samme nytten av folketrygden.

Samtidig er Kvam oppgitt over at studietid ikke skal gi rett til pensjonspoeng, slik omsorg og verneplikt vil gjøre det.

– Regjeringen snakker rosende om fleksibilitet, men den kan ikke vi benytte oss av. Man er ikke ferdig med en embetseksamen ved universitetet før man er 26-27 år. Hvis man da skal jobbe 43 år slik regjeringen legger opp til, så er man i realiteten 70 år før man kan gå av med full opptjening, sier Kvam.

Må være våkne

Hun konstaterer samtidig at toget nå trolig er gått for besteårsregelen, men krever da at studiepoeng kommer inn i ordningen.

– Besteårsregelen kompenserte for to ting: omsorg og utdanning. Nå har de lagt alle eggene i en kurv, nemlig på omsorg. Jeg har litt fleipete sagt at studenter i hvert fall bør ha godt betalte sommerjobber og få alle barna sine under studietiden, sier Kvam.

Hun håper nå opposisjonen på Stortinget, som har inngått i pensjonsforliket, er våkne i den videre behandlingen.

– De har uttalt seg om pensjonsopptjening under utdanning, og det forventer vi at de følger opp, sier Kvam.