De krever at de som produserer miljøskadelige varer og emballasje som bare fyller opp boss-spannene våre, må ta større ansvar.

– Prisen på en vare i butikkhyllen må gjenspeile kostnadene til avfallshåndtering, sortering og gjenvinning. Vi tror dette er den eneste måten å begrense avfallsmengden på, sier Toralf Igesund, forvaltnings— og utviklingssjef i BIR Privat AS.

– Det betyr at prisen på engangsgriller må speile hva det koster å rydde dem opp fra parker og friluftsområder. Blinkende joggesko til barna må koste langt mer enn vanlige joggesko, fordi batteri og strømbryter med kvikksølv er dyrt å fjerne og håndtere, fortsetter Igesund.

– For BIR er det svært vanskelig å arbeide for at avfallsmengden skal gå ned, når vi ikke kan påvirke de faktorene som styrer hva forbrukerne velger å kjøpe.

Konferanse i går

Økt produsentansvar var et av hovedtemaene på Norsk Renholdsverks Forenings konferanse i Trøndelag i går.

Avfallsselskapene i landets syv største byer er samstemte i kravet om at alle miljøkostnader må være inkludert i varekostnaden – tilsvarende det som gjøres på hvite- og brunevarer.

Her er produsenter og forhandlere pålagt å ta inn gamle fjernsynsapparat, kjøleskap og liknende.

I prisen på nye elektriske produkter er det lagt til et miljøgebyr, som er med og finansierer ordningen.

– Vi synes dette er et mye bedre prinsipp enn at utgiftene til avfallsbehandling skal skjules i offentlige avgifter. Ved å inkludere fulle miljøkostnader i vareprisene, vil produkt med gode miljøegenskaper bli mer konkurransedyktige.

Det alminnelige renovasjonsgebyret bør ikke heves, mener Igesund.

Konkurransetilsynet kritisk

En rekke såkalte returselskap har i dag ansvaret for at alt fra plast og kartong til metall og gamle bildekk blir levert til gjenvinning.

Ifølge Igesund dekker returselskapene bare en brøkdel av de reelle kostnadene som kommunene og avfallsselskapene har ved å samle inn og sortere dette bosset.

Også Konkurransetilsynet er kritisk til dagens ordning. Avdelingsdirektør Lasse Ekeberg mener at manglende konkurranse om innsamling og gjenvinning av avfall gjør dagens returordninger dyre.

I en fersk rapport peker Konkurransetilsynet på at de fleste returselskaper er bransje-eid.

Tilsynet synes det er problematisk at avfallspolitikken i så stor grad blir basert på samarbeid mellom konkurrenter.

– Forbrukere og bedrifter betaler i dag minst 1,1 milliarder kroner i miljøgebyrer til private returselskaper. Mangel på reell konkurranse gjør at returselskapene ikke trenger å ha så lave kostnader som mulig, påpeker avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, Lasse Ekeberg.