Line Noer Borrevik

Barns skepsis til nye smaker og konsistenser er naturlig, og i et evolusjonistisk perspektiv helt nødvendig. Artene overlever ikke uten en kritisk sans i forhold til hva man kan putte i seg, men meningen er jo at det skal gå over. For noen barn gjør det ikke det.

— Det naturlige er at denne skepsisen avtar for tillærte matvaner, at barn stoler på at det de får servert er spiselig. Men noen få barn, et sted mellom én til fire prosent, utvikler en kresenhet mot alt som ser annerledes ut eller har en fremmed konsistens, forklarer ernæringsfysiolog Maria Thommessen.

Tvangssperrer

Kresenheten kan ha ulike årsaker, av psykologisk og sosial karakter, eller rent fysiologisk. Noen barn utvikler tvangssperrer i forhold til enkelte smaker og konsistenser, og årsaken kan for eksempel ligge i ubehagelige opplevelser som knyttes til den aktuelle maten.

Matvareaversjon, som ekspertene kaller det, kan vare helt inn i voksenalder. Barn kan også være hypersensitive, i den forstand at de opplever smaken og konsistensen som kraftigere og annerledes enn de fleste. Noen ganger kan kresenheten knyttes til allergiske reaksjoner.

— Ekstrem kresenhet og matvareaversjon er et potensielt større problem blant utviklingshemmede barn, men det forekommer også blant funksjonsfriske unger, sier Thommessen.

Sosialt problem

Unger som bare vil ha smakløs, fargeløs og panert mat risikerer å ende med et kosthold som er for snevert, og der ernæringen blir for dårlig. Kresenheten kan bli et sosialt problem for unger som ikke tør være med på turer eller hjem til kompiser, i frykt for hva de kan bli servert.

Helsesøster Anne Britt Orset i Bergen opplever at foreldre er så opptatt av barnas mat og matvaner, at hun har laget en video om temaet. Nylig fikk hun Tines fagstipend for filmen, som viser gode måltidssituasjoner og gir råd om gode matvaner.

— Spising er et aktuelt tema, og ideen bak videoen er at foreldre skal kunne se den sammen for å lære om spising. Det er viktig at foreldrene er enige og samkjørte når det gjelder maten, sier hun.

Små vanedyr

Det gjelder å gi ungene mange muligheter til å smake nye matvarer. Det er ikke bare voksne som er vanedyr, også barn har lett for å ty til det de vet de liker.

— Barn og unge må utfordres på variasjon, sier Maria Thommessen.

Anne Britt Orset sverger til taco-trikset, der man unngår å blande råvarene i for eksempel en salat, og lar barn og voksne komponere sin egen favoritt ved bordet.

— Dermed unngår man at ungene ikke vil ha fordi det finnes en eller annen matvare i salaten som de ikke liker, forklarer hun.

Hun mener det er liten grunn til å bekymre seg over at noen unger bare vil ha brødmat. Brødskiver er godt nok hvis man sørger for proteinrikt pålegg som kjøtt, fisk eller ost.

— Det samme gjelder barn som bare liker middag. Det går an å gi dem varme brødskiver, for eksempel, sier Orset.

Karakterjag

Når kresne barn når tenårene og fortsatt sverger til p-mat, kan det føre til sosiale begrensninger, og faktisk også dårlige karakterer. Enkelte husstellærere krever at ungdommene smaker på det de lager på skolekjøkkenet.

Ifølge Maria Thommessen er det foreldrene som har, og må ta, ansvaret. Hverdager som er spekket med aktiviteter har ofte bare rom for raske løsninger, og selv en ernæringsfysiolog innrømmer at frossenpizza er en løsning hun tyr til når tidsklemmen strammer grepet.

Nederlag

Thommessen skjønner at det kan oppleves som et nederlag for foreldre at barnets matvaner oppleves som sære. Samtidig kan nederlagsfølelsen være en viktig drivkraft til å få gjort noe med problemet. For det er foreldrene som er nøkkelen.

— Det er av foreldrene barna lærer gode matvaner, og det er viktig at foreldre er bevisste på det ansvaret. Det er lite som tyder på at kresenhet arves gjennom genene, men det er liten tvil om at dårlige matvaner og liten variasjon i kosten er sosialt arvelig, sier hun.

Trøsten til foreldre som bekymrer seg for p-mat-ungene sine:

— Det går over, i de aller, aller fleste tilfeller. All forskning viser at når de unge etablerer sitt eget hjem og stifter familie, legges de dårlige matvanene bort, sier Maria Thommessen.

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende

KAN ERNÆRING: Tommy Slagstad, Morten Stangeland og Anita Stensland vet godt hva som er sunt, men det går ikke an å tvinge matlyst på noen.<p/> FOTO: EGIL ERIKSSON