Det er i en kronikk i Dagsavisen at Krekars datter spør om loven er lik for alle når en utenlandsk kriminell har rett til opplæring og arbeid i fengselet, mens denne muligheten er fratatt mulla Krekar, som har bodd 22 år i landet.

Hun skriver også at det kun er et fåtall av brevene fra Krekar til familien som er kommet gjennom sensuren etter halvannet års fengselsopphold, og at de fleste brevene han skriver blir sendt tilbake til ham og ikke når familien.

— Han har ønsket og forsøkt å få noe ut av soningen sin. Han har opptrådt som mønsterfange, og prøvd å få norskopplæring i beste Frp-integrasjonsånd, men det er ikke blitt tilrettelagt, sier hans forsvarer, advokat Brynjar Meling, til avisen.

Meling mener dette dreier seg om et ressursspørsmål som lett burde kunne løses.

Dagsavisen har ikke lykkes å få noen kommentar fra fengselet der mulla Krekar soner straffen. Krekar soner sin straff på hemmelig sted.

Frps Ulf Leirstein, som sitter i Stortingets justiskomité, har imidlertid ikke mye til overs for problemstillingen, og mener at Krekar-familien har fått frekkhetens nådegave.

— Det er få her i landet som har nytt så godt av den norske velferden som Krekar. Ingen som er en trussel mot rikets sikkerhet kan forvente full frihet i Norge. Men de er hjertelig velkommen til å dra. Ingenting ville gledet meg mer, sier han til Dagsavisen.