Politiet vurderer fortløpende om mullahen skal pågripes og settes i varetekt.

Etter at mullah Krekar i går ble dømt til fem års fengsel for alvorlige trusler mot norske myndigheter, tre kurdere og høyreleder Erna Solberg, ble han kjørt hjem av PST til sin bolig på hemmelig adresse. Da var dommen allerede anket. Informasjonssjef Martin Bernsen i PST vil ikke kommentere om de nå gransker mullahen for nye trusler. Han vil heller ikke hverken bekrefte eller avkrefte om det er aktuelt å pågripe mullah Krekar.

Rettet mot politi

Tidligere har truslene mot norske myndigheter vært rettet mot dem som har behandlet utvisningssaken mot ham fra Utlendingsdirektoratet og opp til Kommunal— og regionaldepartementet der daværende statsråd Erna Solberg (H) besluttet å utvise ham. Nå skal mullahen ha gått et skritt videre med det som oppfattes som trusler mot norske politifolk.

Ifølge Aftenpostens kilder skal mullah Krekar på direkten på nettstedet paltalk.no i helgen ha oppfordret til handling mot norske interesser i utlandet, inkludert norske politifolk. Det er på dette nettstedet han ifølge den ferske dommen tidligere har kommet med straffbare trusler. Uttalelsene på paltalk.no skal så ha blitt lagt ut på YouTube, men var slettet da Aftenposten prøvde å finne disse uttalelsene i går kveld. Også på nettstedet durbeen.org, drevet Krekars tilhengere, skal oppfordringen til å ramme norske politifolk ha blitt spredt.Det var blant annet en representant for dette nettstedet, Awat Karkuky, som tidlig i rettssaken mot mullah Krekar i Oslo tingrett fikk slettet filmopptak fra rettssaken. Slettingen ble foretatt av PST etter at en av bistandsadvokatene varslet retten om opptakene.

Godt mottatt

I det politiske Norge ble dommen mot Krekar tatt godt imot. Både Frps Siv Jensen og Høyres Erna Solberg mener det fortsatt er viktig å få mullah Krekar ut av landet.

– Jeg tar dommen fra retten til etterretning. Jeg synes det er bra at retten har reagert på trusler rettet mot personer som gjennomfører sine plikter etter norsk lov. Det er viktig at ingen kan true seg til opphold i Norge, sier Solberg i en melding til pressen.

Må ut av landet

Sammen med norske myndigheter har hun fått trusler fordi hun jobbet med utvisningsvedtaket mot mullah Krekar. Det arbeidet mener hun må opprettholdes.

– Etter min mening må en eventuelt rettskraftig dom ikke bli en hvilepute i arbeidet med en avtale for å få Krekar ut av landet, sier Solberg.

Siv Jensen (Frp), som anmeldte Krekar for trusler, håper han blir sittende inne fremover.

– Jeg er veldig glad for at jeg i sin tid anmeldte Krekar. Det betyr at vi i alle fall får en fengslingsdom, noe mange har etterlyst lenge. Jeg ser han har anket på stedet, men forventer vel at retten bruker de mulighetene som finnes for å sette ham i fengsel i påvente av ankebehandling. Det er ikke grunn til noe annet etter vår oppfatning, sier Jensen.

Anket

Forsvarerne mener at det Krekar er dømt for, ikke kan rammes av terrorbestemmelsen.

– Det er også det som ligger til grunn for anken. Det spørs om denne saken er egnet for en jury fordi spørsmålet om terrorforsett er så komplisert. Retten trår feil i forhold til hva forsettet skal omhandle. Nå har denne retten vært klar, så får vi se om andre rettsinstanser setter ytringsfriheten høyere. Nå bretter vi opp ermene, sier Brynjar Meling, en av Krekars forsvarere, til NTB.

Venter på Krekars hevn

Kurderen som mullah Krekar har utstedt fatwa mot etter brenning av et kapittel i Koranen, sier han er hundre prosent sikker på at han vil bli drept av en mullahens tilhengere.

Aftenposten møtte kurderen på en kafé rett etter den historiske dommen mot Krekar i Oslo tingrett i går.

Han var svært glad for dommen, men mener at straffen burde vært mye lengre enn fem års fengsel.

— Jeg vet hans tilhengere jakter på meg. Det er bare et tidsspørsmål når de finner meg og angriper for å drepe. Jeg står oppreist. Derfor jobber jeg, selv om det øker faren for å bli sporet opp, sier kurderen.

Han vet ikke hvem som vil angripe, hvordan det vil skje eller når. Men han er sikker på at den som angriper, vil være en av mullah Krekars tilhengere bosatt i eller utenfor Norge. Han sier en kamerat ble oppsøkt av en Krekar-tilhenger på sin arbeidsplass under rettssaken, og at det ble formidlet et ønske om et møte for å diskutere saken.

Saddam Hussein

— Jeg mener det først og fremst var et forsøk på å finne min adresse, og jeg godtok ikke å delta i noe møte, sier han.

— Hvorfor brente du et kapittel i Koranen?

— Fordi Iraks tidligere diktator Saddam Hussein brukte sitater fra denne delen av Koranen som unnskyldning for kjemiske angrep mot kurderne på slutten av 1980-tallet som krevde totalt 200 000 dødsofre. Av disse var 51 mennesker i min egen familie. Jeg vil at muslimske religiøse ledere skal stå frem med en beklagelse av at Koranen ble misbrukt for å rettferdiggjøre angrepet, sier han.

— Så du angrer ikke?

— Nei, selv om jeg og min familie blir drept, så har det vært riktig å protestere denne måten. I min hjemby i iraksk Kurdistan ble min far oppsøkt etter fredagsbønnen nylig av en av de gamle i moskeen. Jeg ble oppfordret til å unnskylde Koran-brenningen for å trygge min familie i hjemlandet, men nekter for det, sier han.

Vurderer å anke

En kamerat som også er av de fornærmede i rettssaken, valgte å brenne samme kapittel i Koranen i ren solidaritet. Hans bistandsadvokat, Randi Hagen Spydevold, sier klienten har måttet slutte i sin opprinnelige jobb, at han frykter for sitt eget og at han nå beklager at han deltok i Koran-brenning.

— Det er for sent når man først har brent koranen. Da nytter det ikke å be om unnskyldning, konstaterer kameraten som ikke angrer for det han har gjort, og som dommeren i Krekar-saken i går betegnet som en uakseptabel handling. Nettopp derfor ble de to ikke tilkjent penger i oppreisning,

Mannen forteller at saken er slått stort opp i mediene i Kurdistan.

Aftenposten møter kurderen sammen med hans bistandsadvokat Elisabeth Hagen. Hun reagerer på at dommerne valgte å avvise kravet om oppreisning for hennes klient og den andre mannen som har brent en del av Koranen.

— Vi må nå vurdere en anke, men dette må vi først diskutere, sier hun.

ANONYM: Mannen er navngitt med bilder som er spredt på internett, men ønsker nå å være anonym.
STIG B. HANSEN