Når de ulike kreftsykdommene ses under ett, er det ikke noe som tyder på at diagnosen leder til flere oppløste ekteskap. Blant menn med kreft er det faktisk åtte prosent færre skilsmisser enn blant befolkningen generelt.

Resultatene kommer fra en ny studie ved Kreftregisteret. Dataene er hentet fra informasjon om hele 1,4 millioner gifte norske par fra 1974 til 2001.

– De fleste krefttypene resulterte faktisk i små, umiddelbare fall i skilsmisseratene de første årene etter diagnose, sier førsteforfatter Astri Syse ved Kreftregisteret.

Forlater ikke døende Forklaringen kan ligge i at kreftpasienter på mange måte ikke faller inn i kategorien «personer med dårlig helse». Sykdommen er vanskelig å forutse, og den kan oppstå uavhengig av sosioøkonomiske forhold og pasientenes livsstil.

Blant de ulike formene for kreft var det noen små variasjoner. Ikke så uventet er skilsmisseratene er lavere enn normalt for kreftpasienter med dårlige prognoser. Syse tror det skyldes at det kan oppleves som urettferdig å avslutte et forhold når en av partene er i en livskritisk fase. Det kan også hende forhold styrkes av at partene står sammen i kampen mot sykdommen, slik at dagligdagse konflikter mister sin betydning.

Sexlivet spiller inn For to krefttyper viste statistikken samme tendens som for andre sykdommer. Personer med livmorhals— eller testikkelkreft skiller seg i betydelig større grad enn andre. Dette er de minst aggressive krefttypene.

Syse tror årsakene kan være at sykdommene kan lede til endringer i seksualitet og intimitet i forholdet. Dette er også sykdommer som oftere rammer yngre personer, samtidig som fruktbarheten hos pasientene kan bli nedsatt. Det er ikke utenkelig at dette også kan være en medvirkende faktor når forholdene tar slutt.

Studien er publisert i Demographic Research juni 2007.