— Hvis FN-mandat forutsettes i denne situasjonen, gir man Russland og Kina indirekte stor innflytelse over hva som skal være norsk politikk, sier utenriks- og sikkerhetspolitisk forsker, Ståle Ulriksen.

KrF-leder Knut Arild Hareide mener at Norge må støtte aksjonene, om nødvendig med militære midler. Men forutsetningen er at «FNs sikkerhetsråd ber verdens nasjoner om å bidra i kampen mot den ekstreme islamismen».

Kina og Russland kan blokkere

For eventuelle bidrag til Irak er trolig et FN-mandat ikke nødvendig, siden Irak selv har bedt om hjelp mot IS. For aksjoner i Syria stiller det seg annerledes, siden de aksjonerende landene, med USA i spissen, ikke vil samarbeide med regimet til Syrias president, Bashar al-Assad og han ikke har bedt om hjelp.

— Siden det ikke er aktuelt å samarbeide med Assad, er Russland ute, konstaterer Ulriksen som også viser til at Iran er utestengt. Kina og Russland kan dermed komme til å blokkere eventuelle vedtak i FNs sikkerhetsråd.

Russland har de siste dagene advart på sterkeste mot å aksjonere mot IS-mål i Syria, uten at det foreligger et FN-mandat:

Russland advarer

Alexander Lukashevich er talsperson for Russlands utenriksminister. Han sa nylig at eventuelle angrep i Syria, uten godkjenning av landets regjering og FN-mandat, vil være «brudd på folkeretten». Russlands FN-ambassadør Vitaly Churkin har sagt at «angrep uten medvirkning fra Syrias regjering, vil komplisere internasjonale operasjoner og skape problemer for Russland, Kina og mange andre land når det gjelder å respektere internasjonal rett».

Det var i VG i dag at utenriksminister Børge Brende sa at Norge vurderer å bidra militært i kampen mot IS. Det kan eventuelt skje i form av militær kapasitetsbygging, uten at han gikk mer inn på hva det kan være.

Et vidt begrep

Ståle Uriksen sier militær kapasitetsbygging kan romme mye:

— Noen nasjoner leverer våpen, og sender samtidig militært personell for å operere våpnene og lære opp mottagerlandets personell til å håndtere våpnene. I Afghanistan har Norge satset på å trene opp militære enheter. Militær kapasitetsbygging av en bataljon kan eksempelvis være å bistå med samband eller gi støtte med særskilte våpenfunksjoner, sier Ulriksen.

Han viser også til at norske spesialsoldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK) er i Kabul for å trene, utdanne og veilede den afghanske spesialpolitienheten.