KRISTINE HOLMELID kristine.holmelid@bt.no— Opprørende lesning, er professor Ingvild Sælid Gilhus` kommentar til deler av utdanningsreformen.- Dette er en kostnadskrevende reform politikerne ikke ønsker å betale for. En reform som innebærer en bruk- og kastmentalitet i forhold til de ansatte, mener professoren ved Universitetet i Bergen (UiB) Møter Giske I et innlegg i universitetets internavis UiB-Magasinet i dag uttaler professoren ved Seksjon for religionsvitenskap seg svært kritisk til regjeringens syn på fremtiden innen norsk høyere utdanning. I dag møter Gilhus, som er medlem av Det Akademiske kollegium ved UiB, og andre i universitetsledelsen utdanningsminister Trond Giske. Der vil de komme med sitt syn på meldingen. Nevner ikke penger Regjeringen har kalt stortingsmelding nr. 27 "Gjør din plikt - krev din rett" den viktigste utdanningsreformen etter krigen. Men Giske har ikke villet si hvor mange penger som skal følge reformen.Det provoserer mange ansatte ved universitetene og høyskolene.- Mye positivt kan sies om tettere oppfølging av lavere grads studenter slik regjeringen foreslår. Og det er blitt sagt mye fint om satsing på høyere utdanning i løpet av 1990-tallet. Men gang på gang har universitetene fått sultebudsjett. Bare etter mye kamp har det sjanglet av gårde, fra år til år, sier Gilhus. Gode intensjoner - Stortingsmeldingen føyer seg inn i rekken over de gode intensjoner om høyere utdanning. Men det gjenstår å se om bevilgende myndigheter er villige til å gjøre det til mer enn bare det, sier professoren. I stortingsmeldingen blir det lagt vekt på en mer fleksibel bruk av personalressurser, med større bruk av ansettelser i prosjekter og engasjementer. Bruk og kast - Det vil si en bruk- og kastmentalitet i forhold til personalet, frykter Gilhus.Retten til at om lag halvparten av tiden i vitenskapelige stillinger skal brukes til forskning står i fare, mener hun.Ordningen som gir mulighet for opprykk til personlig professorat skal fjernes.- Det vil innebære mer høykvalifisert personale for en billig penge, mener Ingvild Sælid Gilhus.