Prinsippet er såre enkelt: å utnytte bevegelsesenergien i vannstrømmen mellom flo og fjære til å produsere strøm. I områder med stor høydeforskjell mellom lavvann og høyvann er potensialet enormt, som i Storbritannia der tidevannsstrømmen noen steder er på hele 15 meter.

I Norge er det områdene fra Trondheim og nordover som er best egnet for utnyttelse av energipotensialet i tidevannet.

I det trange Kvalsundet i Vest-Finnmark har teknologien vært utprøvd i fire år. Turbinene på 50 meters dyp har levert strøm til nettet, teknologien har innfridd forventningene og vakt internasjonal oppmerksomhet.

Lei av å vente – Teknisk sett har anlegget i Kvalsundet vært en ubetinget suksess, sier administrerende direktør Harald Johansen i Hammerfest Strøm AS. Budsjettoverskridelser hører også med til historien, men Johansen mener ikke annet er å forvente i pionérfasen.

Tidevannsenergien hentes ut når solen og månen med sin gravitasjon drar og trekker i de enorme vannmassene på verdenshavene. Utsiktene for en norsk månelanding med avansert tidevannsteknologi fra Hammerfest ser det derimot mørkt ut for.

I mai inngikk nemlig Johansen og Hammerfest Strøm AS avtale med det skotske selskapet ScottishPower om å videreutvikle selskapets tidevannsteknologi. Johansen var lei av å vente på norske myndigheter. Det Statoil-eide selskapet flagget regelrett ut.

Statkraft følger etter – De norske støtteordningene er ikke robuste nok til at vi kan utvikle teknologien her i landet, sier Johansen.

Selskapet har brukt 100 millioner kroner på å utvikle møllene på bunnen av det nær 500 meter brede Kvalsundet.

Nå skal i stedet tidevannskraften utvikles med skotsk partner.

– Vi skal utvikle en utvidet demonstrasjonsmodell på 1 megawatt og deretter starter vi byggingen av en turbinpark i stor skala. Målet er å begynne masseproduksjon av den nye generasjon undervannsmøller for leveranser til ScottishPower og andre energiaktører fra 2010-2011.

Også Statkraft drar i vesterled med tidevannssatsingen. Selskapet skrinlegger pilotprosjektet som har vært under planlegging utenfor Tromsø i lang tid.

– Vi satser heller på en mer robust, havbasert teknologi som er bedre egnet for britiske forhold. Støtteordningene gjør at vi må til Storbritannia for å utvikle— og teste ut teknologien. Selv om vi dropper prosjektet i Nord-Norge, satser Statkraft fortsatt tungt på tidevannsenergi, sier informasjonssjef Torbjørn Steen.

– Lønnsom om ti år I Skottland er produksjonsstøtten på inntil 1,70 kroner per kilowattime i hele anleggets levetid, samt investeringsstøtte på 40 prosent. I Norge er støtten ti øre for fornybar energi med umoden teknologi.

– Tidevannskraft er fortsatt kostbar å produsere?

– Når teknologien vår snart er moden, forventer vi en pris på 65 øre/kWh. Da er vi konkurransedyktig med andre energiformer, sier Johansen.

Statkraft forventer en kommersialisert løsning for tidevannskraft i løpet av den neste tiårsperioden. Selskapet mener også at kostnadsnivået vil være på nivå med vindkraft.

Tidevannskraftverket i Kvalsundet er det første i sitt slag i verden som leverer strøm til det kommersielle nettet. Turbinen i pilotprosjektet produserer 0,7 GWh, som tilsvarer strømforbruket til rundt 25 husstander.

Det er andre dimensjoner over anlegget som planlegges mellom England og Wales, nærmere bestemt ved munningen til Bristol-kanalen.

Megaprosjekt Her vil The Severn Tidal Power Group bygge en to km bred demning som vil utnytte den 15 meter høye tidevannsforskjellen. De 216 turbinene vil produsere 5 prosent av Storbritannias samlede elektrisitetsforbruk. Konstruksjonen vil bli 36 ganger større enn verdens største nåværende tidevannskraftverk i La Rance i Frankrike.

Heller ikke Severn-prosjektet er ukontroversielt. Miljøverngrupper som ellers er for tidekraft, hevder demningen vil rasere viktige naturverdier og øke flomfaren oppover Severn, Englands lengste elv som munner ut i Bristol-kanalen.

Selv om det fortsatt er mange skjær i sjøen for tidevannskraftverket, har sentrale medlemmer av den nye britiske regjeringen uttalt støtte til planene, deriblant finansminister Alistair Darling og utenriksminister David Miliband. Et konsortium av seks ledende selskaper står bak prosjektet som har en foreløpig prislapp på rundt 170 milliarder kroner.

Mens Severn-prosjektet i virkeligheten er et «barrierekraftverk» som drives som et pumpekraftverk, er teknologien til Hammerfest Strøm AS basert på at turbinhuset plasseres rett på sjøbunnen. Turbinene er lik dem som brukes i vindparker på land. Rotorvingene ligger så dypt at de ikke kommer i konflikt med skipstrafikk.

– Se til Danmark Statkraft har beregnet at potensialet for tidevannskraft fra Trondheim og nordover er på 2-3 TWh, det tilsvarer et par prosent av det norske kraftforbruket.

– Tidevannsmøller er effektive når strømmen har en hastighet på 2,5 meter i sekundet eller mer. Dybdeforhold og bredden på sundet spiller inn, men turbinene kan også sveipe over store arealer på nokså store dyp, sier Harald Johansen.

Han synes det er trist at selskapet må flytte utenlands for å ta ut potensialet i tidevannsenergien.

– Se til Danmark, der de har maktet å skape milliardindustri av vindkraft. Slik det nå ser ut, vil vi i Norge ikke kunne ta ut sysselsettingseffekten i det som er en fremtidsteknologi utviklet her i landet. Vi er et kommersielt energiselskap som må være i internasjonal front til enhver tid. Da kan vi ikke vente på at myndighetenes skal komme opp med bedre rammebetingelser, sier Harald Johansen.