Fredag kunne du kjøpe elektrisk kraft på den nordiske kraftbørsen for 65 øre pr. kilowattime. 18. november var prisen under halvparten, 31,3 øre. De siste månedene er prisene mangedoblet. Det er slike prishopp Statnett håper å unngå.

Kabelen kan forsyne Norge med nesten syv prosent av all elektrisk kraft vi bruker i dag. Dermed vil engelskmennene trolig sørge for at du slipper fremtidige prishopp på strømregningen.

Stanser prishopp

Kabelen mellom Vestlandet og England vil bli verdens lengste og verdens kraftigste strømkabel. Lengde: 70 mil. Kapasitet: 1200 megawatt. Pris: åtte milliarder kroner.

Dersom den noensinne blir bygd.

Statnett jobber fortsatt med finansiering, og fortsatt er det usikkert om det er lønnsomt å bygge kabelen. Effekten er det mindre tvil om:

— Med denne kabelen ville vi ha sluppet prissituasjonen vi har i Norge i dag, sier informasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i Statnett.

Utbyggingen vil trolig skje i samarbeid med britiske National Grid Company.

Fra før av ligger det kabler mellom Norge og Danmark, og mellom Norge og Sverige. Begrensninger i nettene og i disse landenes produksjon har gjort at det i vinter har vært vanskelig å importere så mye som ønskelig.

— Vi jobber med planene nå, og regner med å ha alle brikkene på plass i løpet av våren. Da vil vi avgjøre hva vi går inn for, sier Akselsen.

Stabilisator

Dersom avgjørelsen blir ja, kan forbindelsen være klar ved årsskiftet 2006/2007. Ilandføring er planlagt ved Kvilldal kraftstasjon i Rogaland.

— Vi mener en slik forbindelse vil være nyttig for alle. I nedbørsrike år kan norske kraftverk eksportere. I tørkeperioder kan vi hente kraft. Det vil stabilisere prisene i Norge.

Statnett er avhengig av myndighetenes godkjennelse før forbindelsen kan bli opprettet.

Alternativet er å bygge ut kapasitet til Nederland. Kostnadene for dette er omtrent det halve, men planene er lagt på vent. Statnett venter på en rekke avklaringer fra Nederland og EU.

Dyrere kraft

— Hva betyr en slik kabel for prisnivået?

— Det er vanskelig å si eksakt om det blir høyere eller lavere, forteller Akselsen.

Tidligere konkurransedirektør og professor ved Norges Handelshøyskole, Einar Hope, mener en strømkabel vil ha positiv effekt.

— Hensikten er å få et samspill mellom vårt vannkraftsystem og Englands termiske kraftkilder - kjernekraft, olje og gasskraft. Vannkraft er lett å regulere raskt, mens termisk kraft tar lenger til. Vi kan dermed levere kraft til toppbehovet i England på dagtid, og importere kraft om natten. Dermed kan begge spare, sier han.

— Men prisnivået i England og på kontinentet er vanligvis høyere enn i Norge. Vil slike kabler føre til at prisnivået i Norge nærmer seg det en har i England og på kontinentet?

— Ja, det vil kunne ha den effekten på lang sikt, sier Hope.

Trenger samarbeidet

På den nordiske kraftbørsen Nord Pool, er informasjonsdirektør Hartvig Munthe-Kaas positiv til planene.

— Det vil ikke bety så mye for nivået på strømprisene. Men de vil bli langt mer stabile. Her hjemme er alt veldig avhengig av vannkraften. Mer kapasitet mot Europa gjør oss mindre sårbare for lav fyllingsgrad i magasinene, sier han.

Munthe-Kaas mener Norge er helt avhengig av et nordisk kraftsamarbeid.

— I et normalår produserer vi syv terrawattimer for lite kraft. Det tilsvarer om lag 500.000 husstander. At prisene går opp er bare et bevis på at markedet fungerer. De skal øke når tilbudet synker.