Interne regnestykker fra Landbruksdepartementet viser at norske myndigheter har manøvrert slik at de — helt smertefritt - kan tilby enorme kutt i WTO-forhandlingene. Det viser et notat Bergens Tidende har.

Som for tolltariffene kuttes det i luft (se foregående side) uten noen reell betydning for innenlandske priser og inntektsnivået til bøndene

På spørsmål om «Norge har handlingsrom - altså luft - for landbruksstøtten», svarer landbruksminister Terje Riis-Johansen:

— Situasjonen er litt uklar. Å diskutere luft er krevende fordi det er uavklarte forhandlinger. Vi snakker om en del udefinerbare størrelser.

Norsk luft på 29 prosent

Norge kan, ifølge gjeldende WTO-avtale, ha en intern, handelsvridende landbruksstøtte på 21 milliarder kroner. Det består av 11,4 milliarder kroner i såkalt gul støtte, 7 milliarder i blå støtte og 2,2 milliarder kroner i «de minimis-støtte» (en diversepost) som tilsvarer ti prosent av landbrukets produksjonsverdi. Ifølge Landbruksdepartementets beregninger er den virkelige støtten på om lag 15 milliarder kroner. Det vil si at støtten kan øke med 6 milliarder kroner, uten at WTO-regelverket brytes.

Forhandlingene om kutt i landbruksstøtten tar utgangspunkt i det som er meldt inn til WTO. De norske tallene betyr at den interne støtten kan kuttes med 29 prosent, før støtten er nede på det nivået som faktisk utbetales i dag. Luften er altså på 29 prosent.

Kjent for regjeringen

Landbruksminister Terje Riis-Johansen

var tidligere tillitsmann i Norges Bondelag med WTO som spesiale. På et internt møte i Akershus Bondelag refererte han i 2004 til luften og at den for Norges del var på nettopp 29 prosent.

Bergens Tidende ba Riis-Johansen om en kommentar til dette. Han svarte:

— Det klarer jeg ikke å rekapitulere. Jeg husker ikke hva slags resonnement jeg da eventuelt bygget på, sier han.

Det er ikke bare Norge som manipulerer med støttenivået og som forsøker å slippe billigst mulig unna forhandlingene i WTO.

Forsker Klaus Mittenzwei på Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) sier at EUs og USAs tilbud om kutt i landbruksstøtten på henholdsvis 70 og 54 prosent har til felles med de tilbudte norske tollkuttene at de nesten ingenting betyr.

Mittenzwei mener at den norske internstøtten er konstruert slik at den kan brukes som et rent forhandlingstriks, at hensikten er å slippe billig unna og dermed undergraves også intensjonen med den nye WTO-avtalen.

Faktisk støtte kan økes

Bistandsorganisasjonen Oxfam mener at EU og USA kan øke sin interne landbruksstøtte hvis deres tilbud om såkalte kutt på henholdsvis 70 og 54 prosent godtas av WTO-landene.

For EUs del skyldes det at de har gjennomført en landbruksreform, og allerede har kuttet støtten betydelig i forhold til det som er innmeldt til WTO og som EU har lov til å betale ut i støtte før de bryter WTO-regelverket. EU argumenterer for at de ikke kan straffes i forhandlingene for å ha gjennomført kutt i overføringene til landbruket, før det er oppnådd en global avtale om det i WTO.

Oxfam-rapporten «En oppskrift for katastrofe» er ført i pennen av organisasjonens talsperson Amy Berry. Til Bergens Tidende sier Berry at hun er helt sikker på de rike landenes tilbud i hovedsak dreier seg om å kutte i luft.

Skinnhellige Norge

— Det viser skinnhelligheten i forhandlingsposisjonene til Norge og mange av EU-landene. Det er hyklersk på den ene siden å tilby kutt i luft, og på den andre siden å kreve substansielle kutt i tollsatsene til utviklingslandene for industrivarer. Dette er å snu forhandlingene helt på hodet. Doha-runden skulle jo være forhandlinger til gunst for utviklingslandene, sier Berry.

Oxfam har på denne bakgrunn anbefalt utviklingslandene å si nei til en WTO-avtale, iallfall til de rike landene tilbyr seg å gi utviklingslandene en reell markedsadgang på landbruksområdet.

Direktør Søren E. Frandsen ved matvareøkonomisk institutt ved Landbrukshøyskolen i København, sier at EUs tilbud om kutt i landbruksstøtten «betyr ingenting, eller i beste fall svært lite».