Det viser rapporten og prognosene som ble lagt fram av de nordiske kreftregistrene i forbindelse med Den Internasjonale Kreftkongressen som åpnet i Oslo søndag. Kongressen ble offisielt åpnet av dronning Sonja. Foruten henne deltok direktør i Verdens helseorganisasjon (WHO), Gro Harlem Brundtland og president i Den Internasjonale Kreftunion, Jon R. Seffrin. Den tidligere islandske presidenten Vigdís Finnbogadóttir var konferansier under åpningen i Oslo Spektrum.

Ifølge rapporten kunne en stor del av de mange krefttilfellene vært unngått med et bedre kosthold og en sunnere livsstil.

Stor økning

Tallene viser at Norge ligger an til å få en kraftig økning i antall krefttilfeller de neste 20 årene. Ifølge rapporten skyldes den største delen av økningen at det blir flere nordmenn og at befolkningen samtidig blir eldre. En langt mindre del av økningen skyldes at risikoen for å få kreft øker for den enkelte.

Den forventede økningen er på 42 prosent for menn og 36 prosent for kvinner.

— Vi har brukt dagens trender og forsøkt å trekke disse 20 år fram i tid, sa forsker ved det norske Kreftregisteret, Bjørn Møller, da han la fram tallene på en pressekonferanse.

Mindre risiko

Selv om antall krefttilfeller øker, vil ikke kreftrisikoen for den enkelte øke særlig. Fra 1958 til 1997 økte kreftrisikoen i Norge med 60 prosent.

— Vi ser at risikoen for å få kreft økte fram til 1997, deretter har den flatet ut. Vi regner med at den etter hvert kommer til å synke, sier Møller.

For menn viser prognosene at risikoen for alle kreftformer samlet ser ut til å flate ut. Risikoen for kreft i munnhule, prostata og testikkel er beregnet å stige mest, mens den største nedgangen forventes for leppekreft og magekreft.

Kvinnenes kreftrisiko skal ifølge prognosene øke fram til 2005 for deretter å flate ut.

Eldrebølgen

Risikoen for å få kreft øker sterkt med alderen. Nærmere to tredeler av dem som rammes av kreft er 65 år eller eldre. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen av den norske befolkning som er over 65 år vil øke fra 15 til 18 prosent fra i dag og fram til år 2020. Dette skyldes høyere levealder og store fødselskull.

Nordiske forskjeller

Det er store forskjeller mellom de nordisk landene når det gjelder kreftrisiko.

Fra 1958 til 1997 har risikoen for kreft i tykk- og endetarm blitt mer enn fordoblet, mens Danmark og Sverige kun har hatt en moderat økning av risikoen. Den sterke økningen har ført til at Norge nå har den høyeste forekomsten av denne typen kreft i Norden.

— Tallene vi nå legger fram er grunnlag for spekulasjoner. Det er vanskelig å si hva som er årsaken til disse forskjellen, sier Møller til NTB.

Han synes det er vanskelig å forklare den store økningen i antall tilfeller i Norge sammenlignet med de andre nordiske landene.

— Her er det vanskelig å si noe spesifikt annet enn at livsstil og kosthold er viktige faktorer, forklarer han.

(NTB)