• Norske journalister har i WTO-debatten vært budbringere for multinasjonale matgiganter og dagligvaremilliardærer, mener Norges Bondelag.

Bondelags-leder Bjarne Undheim krever nå at mediene og pressens organisasjoner tar en skikkelig debatt i egne rekker. Det er dekningen av WTO-forhandlingene om tollreduksjoner og subsidiekutt som har fått det til å koke blant bøndenes tillitsvalgte.

— Norske journalister er blitt rundlurt, spesielt riksmediene. Deres kunnskapsløshet har gjort dem til budbærere for multinasjonale landbruksgiganter, godseiere og norske og utenlandske matmilliardærer. Det er trist og alvorlig at norske journalister ikke har kunnskap om elementære maktforhold i matmarkedet, sier Undheim.

«Kunnskapsløse»

Bondelaget fremhever NRK og Dagens Næringsliv (DN) som verstinger. Påstander om at næringsinteressene til norske bønder går foran millioner av menneskeliv, og spørsmål som «hvor mange afrikanske liv norske bønder er verdt», får Undheim til å se rødt.

Ledelsen i Norges Bondelag møtte i går redaktører i NRK og Dagsavisen for å gi uttrykk for sin frustrasjon. Senere står ledelsen i TV 2 og Dagens Næringsliv for tur. Undheim vil også møte representanter for pressens organisasjoner.

Bondelaget la i går en rapport som «dokumenterer medienes kunnskapsløshet og rolle i WTO-dekningen», ifølge organisasjonen.

Det er særlig utsagnene om at WTO-kravene vil tjene de fattigste bøndene i u-landene, som provoserer Bondelaget. Det samme gjelder påstanden om at norske tollbarrierer er årsak til fattigdom blant u-landsbønder.

- På parti med makten

— Pressen hevder at den har en samfunnsrolle som innebærer at den skal beskytte de svake mot maktmisbruk. I denne saken har mediene havnet på maktens side, mener Undheim.

  • Det har vært tøft å bli møtt med påstander om at vi dreper fattige bønder. Næringen har vært utsatt for trykk i mange år, så folk blir fortvilte. Jeg har fått mange telefoner fra deprimerte bønder som lurer på hva de skal gjøre, sier leder i Troms Bondelag, Bjørn Mathisen til avisen Nordlys.

Bondelaget viser til at det er de store, jordbrukseksporterende landene som Brasil, USA, Canada og Australia som står bak kravene «som nå hylles av norske journalister, synsere og politikere på høyresiden».

Tilfellet Brasil

Eksportjordbruket i slike land er helt dominert av storgodseiere, gigantiske matvareselskaper og multinasjonale mataktører som stort sett eies av amerikanske og europeiske banker, investeringsfond og milliardærfamilier. I de landene der eksportlandbruket har økt kraftig, er det bare disse selskapene og deres eiere som er blitt rikere. Bøndene på de familiebaserte brukene er blitt fattigere. Selv OECD bekrefter dette i en fersk rapport, understreker Undheim.

For å illustrere Brasils rolle, viser Bondelagets rapport til at en gjennomsnittlig norsk gård er på 18 hektar. I Brasil er 2000 gods nå på mer enn 10.000 hektar, og noen av de største eierne kontrollerer 200.000 hektar. De 20 største godseierne eier til sammen mer jord enn 3,3 millioner småbønder.

— Eksempelet Brasil viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom eksportvekst og bedring i småbøndenes kår, sier Bjarne Undheim.

Norges Bondelag mener Norge heller bør arbeide for at de fattige landene får vern mot de sterkt eksportsubsidierte landbruksproduktene fra EU og USA.