Etterforskeren som har tatt doktorgraden i justisfeil ved politiets etterforskning, sier i en større reportasje i Magasinet Plot, at norsk politi i flere tiår jobbet i det skjulte med avhørsmetoder som hadde til hensikt å sette grunnleggende menneskerettigheter til side.

— Vi trikset og manipulerte i avhør, sier Rachlew, som forteller at han selv var en del av dette regimet som jobbet ut fra et mål om å få mistenkte til å tilstå alvorlige forbrytelser.

— Politiets utgangspunkt var alltid at den siktede var skyldig, og det var vår oppgave å bevise dette, sier Rachlew.

Rådgiver

Rachlew arbeider i dag som en viktig rådgiver for politiets avhørere i store straffesaker. Han var blant annet en sentral støttespiller for teamet som avhørte Anders Behring Breivik.

I reportasjen forteller han at etterforskerne gjennom interne politinotater ble anbefalt å gjøre avhørene så langdryge som mulig. Målet var å få forsvareren, som omtales som «problemet», til å forlate avhørsrommet.

Resultatet var at politiet fikk være alene igjen med den mistenkte, og manipuleringen kunne begynne, noe Rachlew sier han selv har vært med på.

En annen manipulasjonsmetode var ifølge Rachlew å hente mistenkte sultne til avhør og la avhøreren servere maten «for å understreke sin omsorg for ham».

FBI-modell

Etterforskere tok i mer enn ti år utgangspunkt i en FBI-inspirert avhørsmodell som mange kritikere hevder har ført til en rekke justismord i flere land, skriver Magasinet Plot.

Fetteren til Birgitte Tengs, som først ble dømt og senere frikjent for drapet på sin kusine i mai 1995, forteller i artikkelen i detalj hvordan han mener politiet manipulerte ham til å tilstå voldtekt og drap ved slavisk å bruke denne FBI-modellen på ham gjennom flere uker med avhør.

— Metodene gjorde at jeg mistet kontakten med min egen bevissthet og med virkeligheten, sier mannen.

Justismord

I Magasinet Plots reportasje blir flere kjente straffesaker omtalt, blant annet vises det også til Fritz Moen-saken. I etterforskningen av begge disse sakene ble den mistenkte dømt på galt grunnlag.

Birgitte Tengs' fetter ble senere frikjent, mens Fritz Moen ble frikjent for ett drap mens han ennå levde, den andre frifinnelsen kom etter hans død. Frifinnelsene kom etter at en 67 år gammel mann på sitt dødsleie hadde tilstått begge drapene Moen var blitt dømt for.

Gjenopptakelseskommisjonen mente tilståelsene var falske, at han var blitt misforstått av politiet, og at han dessuten hadde blitt utsatt for et utilbørlig press i avhør.

Thomas Quick-saken omtales også. Svensken ble feilaktig dømt for flere drap, blant annet for drapet på Therese Johannesen fra Drammen i 1988 og Gry Storvik ved Kolbotn tre år tidligere.

Undersøker metodene

Riksadvokaten som er Norges øverste påtalemyndighet, har ingen konkrete merknader til avsløringene av avhørsmetodene som omtales i reportasjen.

— Kvaliteten av avhør og den metodikk som benyttes er et meget viktig tema. Riksadvokaten har ingen konkrete merknader til dokumentaren, heter det.

Kripos påpeker på sin side at det pågår et kontinuerlig arbeid i norsk politi for å høyne kvaliteten og utvikle metodikken når det gjelder avhør av mistenkte. Riksadvokaten nedsatte sist sommer en arbeidsgruppe, hvor Kripos er representert, som skal undersøke praksis og eventuelt foreslå tiltak som er egnet til å videreutvikle politiets avhør.

— Ut over dette ønsker ikke Kripos å kommentere verken dokumentaren eller enkeltsakene som omtales, heter det fra Kripos som likevel påpeker at det er en krevende øvelse å tegne et nyansert og helhetlig bilde av et komplekst fagområde basert på enkeltsaker. (©NTB)