— Hjemfallsretten handler om eiendomsretten til våre vassdragsressurser og om vi fortsatt skal ha nasjonal forvaltning av landets viktigste infrastruktur, sier Børre Rønningen, styreleder i Landssammenslutninga av norske vassdragskommuner (LVK) til BT.

Striden om hjemfallsretten kalles «århundrets viktigste sak» av sentrale politikere i regjeringspartiene SV og Sp. Torsdag gjorde olje- og energiminister Odd Roger Enoksen det klart at regjeringen vil kjøre hjemfallsretten til ESA (EØS-avtalens overvåkingsorgan), og EFTA-domstolen der den sannsynligvis havner.

Nasjonal sikkerhet

157 norske vassdragskommuner er glad for at regjeringen velger konfrontasjon fremfor tilpasning til EU-retten. ESAs krav om likebehandling av private og offentlige eiere vil kunne få dramatiske konsekvenser.

Norges 100 år lange lovverk om hjemfall betyr at private eiere av vannfall og kraftverk må levere ressursene tilbake til staten helt vederlagsfritt, som regel etter 60 år. Offentlige eiere, derimot, får evigvarende konsesjoner.

Får utenlandske og private, norske kraftutbyggere de samme rettighetene, frykter mange at råderetten over det nasjonale arvesølvet havner i hendene på utenlandske storaktører med profittmotiver.

— Den norske hjemfallsordningen har fungert godt. Sikkerhetsutvalget fastslo da også at den nasjonale styringen med kraftproduksjonen må beholdes. Tidligere har Sårbarhetsutvalget og Kåre Willoch sagt det samme, sier LVK-leder Børre Rønningen (Ap). 26 kraftkommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane er medlemmer i organisasjonen.

Mer liberal enn EU?

Norsk vannkraftproduksjon gir et overskudd på rundt 20 milliarder kroner årlig, og Rønningen påpeker at mye av pengestrømmen går rett tilbake til fellesskapet og lokalsamfunn i form av tjenester til innbyggerne. Regjeringen anslår verdien på norsk vannkraft til 1000 milliarder kroner.

Rønningen frykter likevel at stadig flere europeiske energi-giganter vil kaste øynene på de verdifulle norske vannkraftressursene hvis de kan få dem til odel og eie.

— Norge kan ikke innlate seg på liberalisering av eierskapet i norsk energiforsyning, samtidig som europeiske land styrker sitt nasjonale eierskap. Den svenske statsministeren har jo også stilt spørsmål ved om det faktisk er mulig å ha en felles energipolitikk i EU, sier Rønningen. Han viser til at flere medlemsland nå iverksetter tiltak for å sikre sin energiforsyning.

— Det har aldri vært hensikten med EØS-avtalen at Norge skal stilles overfor strengere krav til liberalisering enn det unionens medlemsstater selv blir pålagt av EU, mener vassdragskommunenes talsmann.