Men stor og stor, fru Blom? Fysisk ruvende er han slett ikke. Når han i dag fyller 90 år, som den eldste av våre gjenlevende statsministere, får vi ta sjansen på å minne om salig Jon Leirfalls sarkastiske kommentar da KrF-eren ble utnevnt til regjeringssjef i 1972: «En statsminister bør være minst 1,60».

Nåvel, han innfridde nok det minstemålet. Og selv om flere enn den giftige trønderen så ned på ham, var det enda flere som både beundret og hadde stor respekt for Lars Korvald, både som menneske og politiker.

Skaffet handelsavtale

Han fikk bare et års tid som statsminister, som den første fra KrF. Men det var til gjengjeld en krevende periode som både meningsfeller og motstandere i politikken mente at han kom meget vel fra — når de etter hvert fikk tenkt seg om.

Fra høsten 1972 til høsten 1973 hadde han som hovedoppgave å skaffe landet en handelsavtale med EF, som det da het, etter at et knapt flertall av folket sa nei til fullt EF-medlemskap. Sammen med venstrebonde og handelsminister Hallvard Eika og sjefforhandler Jens Evensen klarte han brasene. Norge fikk en avtale som næringslivet levde godt med til den ble avløst av EØS-avtalen drøyt tjue år etter.

Ufine angrep

Men sannelig ble han plaget mens det sto på! Året som sjef for den første sentrumsregjeringen etter krigen var tornefull. Opposisjonsledere i Stortinget herset med Korvald og hans statsråder på en måte som må ha fortonet seg som en ren mare. Også vi i pressen var ubehagelige medløpere. Det koster lite å innrømme det i dag.

I kjølvannet av folkeavstemningen var det nemlig sterke og bitre følelser blant taperne - noe som i høy grad gikk ut over Korvald som virkelig satt på en uriaspost. Jeg antar at både Kåre Willoch, Guttorm Hansen og Halfdan Hegtun i ettertid vil måtte medgi at de ikke akkurat ga statsrådene den arbeidsroen de behøvde for å fullføre den nasjonale oppgaven som arbeidet med handelsavtalen vitterlig var. Ustanselige angrep og ufine nålestikk i en rekke saker som ikke bare gjaldt EF-forhandlingene preget hverdagen.

Bondeviks læremester

Det store ved Lars Korvald var at han ikke tok igjen med samme mynt. Han ble såret, men reagerte lavmælt og saklig. Hans misjon var å gjennomføre det han som nevnt var satt til, og han visste at ved stortingsvalget i 1973 ville Arbeiderpartiet igjen overta makten. Den politiske kjøttvekten ville det slik.

Korvald var unge Kjell Magne Bondeviks læremester og nyttige veiviser inn i politikkens tredemølle. Han var også KrF-lederen som måtte ta en ekstraomgang da Kåre Kristiansen ba om timeout under dramatiske omstendigheter i 1977. Stygge rykter tvang Kåre K til å kaste inn håndkleet, og partihøvdingen var lojal og stilte opp igjen.

Det er en av partiets tradisjonsbærere som fyller år. Korvald er blant de siste av det slaget KrF-folk som vel står på samme politiske grunnlag som stifterne i sin tid. Slik sett er det lett å bli stemplet som mørkemann. Men de som har vært sammen med den vesle jordbruksskolestyreren i godt lag vet at han i sine beste år også var en god skøyer og en begavet historieforteller. Det var alt annet enn mørke og tungsinn som preget den tidligere statsministeren.