— Klimaforliket forutsetter at Norge også skal redusere egne utslipp, og kraft fra land til Utsira er hovedtiltaket i Miljødirektoratets rapport om hvor kuttene må tas for å nå klimamålene, sier han til NTB.

Stortinget har vedtatt at Norge skal kutte globale utslipp tilsvarende 30 prosent av norske utslipp innen 2020 og at to tredeler tas innenlands. Det blir vanskelig når installasjonene på Utsira-høyden i Nordsjøen etter alt å dømme først vil få strøm fra land i 2022, mener Hareide.

— Selv med en områdeløsning på Utsirahøyden i 2020, hadde det vært krevende å nå målsettingene i klimaforliket, sier han.

Ber om tiltak

KrF-lederen krever nå at regjeringen raskt kommer på banen med en konkret plan for hvordan klimaforliket skal forsterkes.

— Det er regjeringens ansvar å legge fram en plan for hvordan vi skal innfri målene, sier Hareide.

Han tror ikke det lar seg gjøre å finne fram til enkelttiltak som alene veier opp for de tapte Utsira-årene, men ser heller for seg en rekke mindre grep innen flere sektorer.

— Lykkes vi med å få retningen til å snu innen transportsektoren, petroleumsnæringen, industrisektoren og landbruket, er mye gjort. Vi må også få på plass tiltak for å få ned energiforbruket i private boliger, sier Hareide.

Han åpner for å øke elavgiften for husholdningene for å få ned strømforbruket og forutsetter at regjeringen snart kommer til Stortinget med et forslag til klimalov.

Både Danmark, Storbritannia og Mexico har allerede lovfestet nasjonale klimamål. Å gjøre dette i Norge vil skjerpe kostnadene ved ikke å innfri klimaforliket, mener KrF.

Ikke skremt av Ap

Utsira-føljetongen tok en rekke vendinger i Stortinget denne våren. Først «kuppet» av en samlet opposisjon som kalte inn til kakefest for å presentere en avtale om full elektrifisering av alle de fire olje- og gassfeltene.

Så fulgte brevet fra olje- og energiminister Tord Lien (Frp) og den positive responsen fra Arbeiderpartiet, som senere ble beskyldt for å ha løpt fra avtalen med de andre i opposisjonen. Til slutt endte hele saken med full enighet på Stortinget - kompromisset ble sågar beskrevet som en seier av alle parter.

Aps opptreden vakte forargelse hos flere av partiene underveis, men Hareide er ikke skremt fra å inngå nye kompromisser til venstre.

— Vi skal ta lærdom av prosessen. Enigheten var ikke godt nok avklart i utgangspunktet, sier han.

Handlingsrom

Hareide mener Utsira-saken og jordbruksforhandlingene synliggjør handlingsrommet til Venstre og KrF på godt og vondt.

— Vi kan velge å samarbeide til begge sider, samtidig som handlingsrommet i enkeltsaker er begrenset når de tre store partiene står sammen. Olje- og energipolitikken er det beste eksempelet på dette.

KrF-lederen er innstilt på å fortsette å kjøre tospann med Venstre på Stortinget, selv om partiene i det siste har skilt lag i enkeltsaker.

— Vi tjener på å stå sammen. Det viser budsjettforhandlingene og landbruksforhandlingene tydelig. Samarbeidet med Venstre fungerer godt og vi opplever stort gjennomslag, sier KrF-lederen.