En rekke politikere i KrF og Venstrevar rasendeda Høyre og Frp la frem sitt budsjettforslag 8. oktober, skriver Aftenposten.

Flere representanter Aftenposten har snakket med mener Erna Solberg og Siv Jensen valgte en «dårlig strategi» da de la frem et statsbudsjett som ikke tar mer hensyn til sentrumspartienes ønsker.

Mener profilen er uakseptabel

Særlig den totale størrelsen på den blå regjeringens skatte— og avgiftskutt omtales som uakseptable.

Når Høyre og Frp starter forhandlinger med sentrumspartiene på mandag blir dette feltet noe av det viktigste - og vanskeligste - å bli enige om.

— Skatt vil bli et sentralt tema i forhandlingene. Det gjelder formuesskatten og innretningen på den, men også at vi vil ta i bruk skatte- og avgiftsgrep på en annen måte enn Regjeringen legger opp til for å premiere klimavennlige valg, sier finanspolitisk talsmann i Venstre, Terje Breivik, til Aftenposten.

Han vil imidlertid ikke gå nærmere inn på partiets krav før de presenterer sitt alternative budsjett mandag formiddag.

Aftenposten kan likevel presentere noen av hovedpunktene i det som forventes å bli høstens store skatteslag:

Totalt skattenivå:

Høyre og Frp har foreslått totaleskatte- og avgiftslettelser på 8,2 milliarder. Venstre går etter det Aftenposten erfarer inn for at skattetrykket skal ned med omtrent 4 milliarder - altså bare halvparten av lettelsene Regjeringen vil ha. KrF ønsker etter det Aftenposten erfarer mindre kutt enn både Regjeringen og Venstre ønsker.

Dette er penger KrF og Venstre heller vil bruke på blant annet en stor satsing på kollektivtrafikk. I sitt alternative statsbudsjett legger KrF inn omtrent en halv milliard ekstra til jernbane og mer enn 150 millioner til gang- og sykkelveier.

Formuesskatt:

Venstre og til dels KrF er tilhenger av kutt i formuesskatten, men kritiserer måten kuttene gjøres på. Regjeringen vil bruke vel 3,7 milliarder til å sette ned prosentsatsen, mens bare 750 millioner brukes til å øke bunnfradraget slik at færre «halvrike» må betale.

Etter det Aftenposten kjenner til, legger Venstre opp til å beholde størrelsen på kuttet i formuesskatten, men at hele kuttet skal tas ved å heve bunnfradraget. Det kan la alle med formue under 2,3 millioner slippe skatten. I så fall vil det bli 250.000 færre personer som betaler formuesskatt enn med Regjeringens opplegg.

KrF går inn for å redusere summen som går til kutt i formuesskatten, og har en litt annen modell enn Venstre for hvordan det kan løses.

Bilavgifter:

Regjeringen vil kutte bilavgiftene med nesten 1,4 milliarder kroner neste år, blant annet ved å kutte i avgiften for omregistrering av biler. Dette er viktige seiere for Frp, men Venstre og KrF er sterkt kritiske. De vil gi mindre kutt til vanlige biler, og mer til miljøvennlige kjøretøy.

Både KrF og Venstre har bedt om utredninger av hvor mye det vil koste å redusere merverdiavgiften for hybridbiler kraftig.

Grønne avgifter:

Etter det Aftenposten erfarer vil Venstre foreslå et tosifret milliardbeløp i økning på såkalte grønne avgifter - altså avgifter på miljøskadelige ting eller aktiviteter. Også KrF vil øke miljøavgiftene. Begge partier har spurt Finansdepartementet om hvor store inntekter som kan hentes inn blant annet på økt el-avgift, CO2-avgift, plastposeavgift og bensinavgifter.

Slike avgifter kan gir sentrumspartiene inntekter som kan gjøre det lettere å få budsjettet til å "gå opp". Men spesielt for Frp er økte miljøavgifter på f. eks bensin svært vanskelig å svelge.

Andre budsjettkamper

Uføretrygd, klimasatsing og omkamper etter fjorårets budsjett er andre vanskelige saker for de borgerlige forhandlerne.

Venstre og KrF er provosert av at Regjeringenhar tatt opp igjen flere av kuttforslagenesom ble stoppet i forhandlingene om 2014-budsjettet. Partiene krever at disse omkampene avlyses, til en total prislapp på drøyt én milliard kroner.

  • Størstedelen av denne summen, anslått til omtrent 600 millioner, går til å øke bevilgningene til bistand til én prosent av bruttonasjonalinntekten (BNI). Andre viktige «omkamper» et eller begge partier vil stoppe er:
  • Fjerning av skatteklasse II for ektepar.
  • Kutt i pressestøtten på 50 millioner kroner.
  • Skolepenger for utenlandske studenter.
  • Kutt for ressurskrevende tjenester i kommunene, f.eks. multihandicappede med døgnbehov.
  • Skattefradrag for enøktiltak og fjerning av moms på leasing av elbil.

Krever økt klimasatsing

Svak miljø- og klimaprofil er et av sentrums hovedankepunkter mot Regjeringens budsjettforslag. Blant annet foreslås det et kutt i Miljødepartementets budsjett på 173 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Dette har KrF og Venstre ment må rettes opp.

  • Sentrumspartiene er kritiske til kutt i skogsatsing og mener kollektivsatsingen, spesielt i og rundt de store byene, er for svak.

Tiltak mot fattigdom

Regjeringen har fått sterk kritikk for forslaget om at det behovsprøvde barnetillegget for uføre, som i dag kan komme opp i 35.000 kroner pr. barn, skal erstattes av et standardtillegg på 7020 kroner.

  • Både KrF og Venstre legger etter det Aftenposten forstår opp til å stryke kuttet i sine alternative budsjetter.
  • Partiene ser på løsninger for å gi billigere barnehage og skolefritidsordning til familier med svak økonomi
  • KrF har kritisert Regjeringen for å gjøre det vanskeligere for unge å få barn, og ønsker en økning i engangsstønaden.

Regjeringen leter etter kutt

Siden KrF og Venstre ikke vil bruke mer oljepenger enn Regjeringen må de fire partiene finne rom for alles løsninger innenfor den samme potten. For ikke å bli presset til å finansiere Venstre og KrFs satsinger ved å redusere skattekuttene, har Regjeringen nå satt i gang embetsverket med å lete etter andre steder det kan kuttes. Etter det Aftenposten erfarer har departementene fått frist ut denne uken til å komme med forslag.

Finanspolitisk talsmann i KrF, Hans Olav Syversen, vil ikke uttale seg om partiets skatteforslag før de legger frem sitt forslag til statsbudsjett fredag.

— Jeg kan ikke bekrefte det dere skriver, men at vi vil ha et annet skatteopplegg enn Regjeringen er klart. Summen av skatteprofil og sosial profil i forslaget fra Høyre og Frp er ikke noe KrF er fornøyd med, sier Syversen til Aftenposten.

Sentrum satser på vei

KrF legger fredag frem en rekke økninger – men ingen kutt – for samferdsel i sitt alternative statsbudsjett:

Nesten en halv milliard ekstra til vedlikehold av jernbanen.

  • 150 millioner ekstra til sykkel og gange.
  • 10 millioner ekstra til Trygg Trafikk.
  • 10 millioner ekstra til Syklistenes landsforbund.
  • 11 millioner for å utvide TT-kjøring.
  • 40 millioner mer til bredbånd i distriktene.
  • 70 millioner til å videreføre elbilordningene. Venstre vil satser slik:
  • 1 mrd. ekstra til kollektivtransport i byene.
  • 400 millioner ekstra til vedlikehold på jernbane.
  • (Vil både stanse vekst i etterslep og ta inn på etterslepet.)
  • 240 mill. ekstra bl.a. til Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen, dobbeltspor Hokksund-Drammen, økt robusthet i Osloregionen.
  • 25 mill. ekstra til Fornebubanen og 10 mill til Ahus-banen.
  • 300 mill. ekstra til sykkel- og gangetiltak.
  • 300 mill. ekstra til kollektivfelt og holdeplasser, universell utforming etc.
  • 50 mill. ekstra til bredbåndsutbygging.