TROND STRAND

Høyre er i ferd med å finslipe sin politikk som vil bli vedtatt på landsmøtet 7.-9.mai. Det arbeides intenst med en resolusjonstekst om EU. Hvis Høyre på landsmøtet vedtar at Norge bør søke om medlemskap i EU i neste stortingsperiode, vedtar de samtidig at det ikke er grunnlag for fortsatt regjeringssamarbeid med KrF og Venstre.

Sentrale kilder i Høyre tror derfor ikke partiet kan eller vil tidfeste en EU-søknad. Det er trolig mer aktuelt å gjenta formuleringene i det gjeldende partiprogrammet hvor det heter at «Høyre vil arbeide for at Norge blir medlem av EU så raskt som mulig.»

På oppsigelse med EU

KrF-leder Dagfinn Høybråten tror det er mulig å finne en løsning som, iallfall inntil videre, sikrer at regjeringen kan fortsette etter valget i 2005. Det forutsetter imidlertid at det blir to folkeavstemninger.

EU-saken seiler opp som den største og vanskeligste stridssaken for regjeringen. Statsminister Bondevik og samarbeidsregjeringens statsråder har flere ganger sagt at de vil gå til stortingsvalg i 2005 på fortsatt regjeringssamarbeid, men EU-saken kan føre til en regjering på oppsigelse.

KrFs EU-utvalg, som har vært ledet av Einar Steensnæs, kom denne uken med sin innstilling. Partiet skal drøfte EU-saken frem til landsmøtet i april 2005. Utvalget går inn for at KrF skal fortsette å være et nei-parti. Steensnæs uttalte at det blir vanskelig for KrF å sitte i en regjering som skal forhandle med EU om en medlemskapsavtale som de er imot.

Høyres valg

Samarbeidsregjeringen, som ledes av statsminister Kjell Magne Bondevik, har en selvmordsparagraf. I det øyeblikk EU-saken blir reist, avgår regjeringssamarbeidet ved døden. Det har ført til at det har vært uaktuelt å reise saken denne stortingsperioden. Det stiller seg imidlertid annerledes med neste stortingsperiode. Den etter alle solemerker påtroppende Høyrelederen, Erna Solberg, har slått fast at EU-medlemskap er viktigere enn regjeringssamarbeid. Det, kombinert med Arbeiderpartiets vilje til å sette saken på dagsordenen, har ført til forventninger om at Norge kan komme til å søke om medlemskap i tide til å bli med på neste utvidelsesrunde i EU. Den er planlagt til 2007, og det vil innebære at forhandlingene må innledes i 2005-2006.

Dagfinn Høybråten sier til Bergens Tidende at han er enig i at «det er en ny situasjon som har oppstått.»

To folkeavstemninger

— Men jeg ser ingen dramatikk. Vi er enige i denne perioden og jeg er sikker på at det er mulig å bli enige, også i neste periode. Vi vil, på vårt landsmøte i april, gi velgerne et klart svar på hvordan KrF skal forholde seg til EU-saken, også om vi er i regjering. Det er interessant at flere partier nå lukter på muligheten for to folkeavstemninger, sier Høybråten.

Han understreker at han ikke har konkludert i spørsmålet om en eller to folkeavstemninger, og legger til:

— Vi kan heller ikke utelukke et krav om en ny selvmordsparagraf, selv om det blir to folkeavstemninger.

Hvis det blir to folkeavstemninger og folket sier ja til å søke, må KrF altså avgjøre om de kan sitte i en regjering som forhandler med EU. For selv om Einar Steensnæs tror det kan bli vanskelig, slår KrF fast de vil respektere folkeavstemningen - uansett utfall. Det vil derfor være mulig, men politisk vanskelig å sitte i en regjering som forhandler med EU.

Samtidig påpeker Høybråten at en beslutning om kun å avholde én folkeavstemning, ikke vil endre dagens situasjon. Det vil trolig bety at KrF vil forutsette en ny selvmordsparagraf som betingelse for regjeringsdeltakelse etter valget i september 2005.

LEDET UTVALGET: Einar Steensnæs har ledet KrFs EU-utvalg. Innstillingen kom denne uken, og frem til landsmøtet i april 2005 skal partiet drøfte EU-saken.<p/> ARKIVFOTO: SCANPIX