Advokat Gry Nilsen, som er fungerende leder i Skattebetalerforeningen, sier til NTB at hun ble mest overrasket over den betydelige reduksjonen i toppskatten, både ved at grensen for toppskatt ble hevet til 400.000 kroner og ved at toppskattsatsen i trinn 1 reduseres fra 12 til 7 prosent.

Drastisk endring

— Dette er en drastisk endring i retning av å redusere den store differensen som er blitt mellom arbeids- og kapitalbeskatning, sier Nilsen. Hun har ikke den ringeste tro på at dette forslaget vil bli beholdt av de rødgrønne partiene. – De rødgrønne har sagt at de vil legge seg på et 2004-nivå for skattlegging. Det betyr en toppskattgrense på 354.000 kroner og 13,5 prosent ekstra skattlegging.

Det er nesten en fordobling av Bondevik-regjeringens forslag til toppskatt.

Nilsen tror heller ikke at den rødgrønne regjeringen vil følge opp Bondevik-regjeringens forslag til redusert formuesskatt, men sier at det er sannsynlig at grensen for minstefradraget vil bli hevet. Forslaget går ut på å heve satsen for minstefradraget fra 57.400 kroner til 63.700 kroner.

Dyrere strøm

I Huseiernes Landsforbund er man også tilfreds med retningen i det meste Bondevik-regjeringen foreslår. Et unntak er økningen i elavgiften fra 9,88 øre per kilowattime til 10,05 øre per kilowattime. Dette vil gi enda dyrere strøm.

— Elprisen har økt kraftig siden 2003, og med den store inntektsøkningen staten har fått som følge av prisstigningen på strøm, burde regjeringen avstått fra å øke avgiften enda mer, sier utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund til NTB.

I likhet med Gry Nilsen er han redd mye av det som er positivt for huseierne vil bli radert bort av den rødgrønne regjeringen, men han tror også at noe kan bli stående.

Usosiale skatter

Han tviler på at den rødgrønne regjeringen vil gjeninnføre fordelsbeskatningen, men er mer i tvil når det gjelder forenklingen og reduksjonen av formuesskatten.

— Formuesskatten er i likhet med arveavgiften en usosial forordning, fordi alle som planlegger litt, kan unngå både formuesskatt og arveavgift, sier Refling. Taperne blir alle som av en eller annen grunn ikke er så flinke til å planlegge.

Refling er fornøyd med at arveavgiften reduseres betydelig, med et skattefritt beløp som er justert opp fra 250.000 kroner til 500.000 kroner per arvtaker. De neste trinnene er også forbedret.

— Arveavgiften har fungert som en usosial avgift, også fordi den har gjort det vanskelig å overta hus og hytte etter foreldre. Det har rett og slett blitt for dyrt for etterkommerne mange steder, sier han.

Refling har også et godt tips til landets kommuner: Når kommunenes inntekter nå økes betydelig i form av økte overføringer fra staten, bør kommunene spare seg omtakseringer med sikte på økte inntekter fra eiendomsskatt. – Behold skattegrunnlaget som det er, eller fjern eiendomsskatten helt. De rødgrønne vil jo overføre enda mer penger til kommunene enn det Bondevik-regjeringen foreslår, sier Refling.