Regine Gabrielsen Hidle er bare fem måneder, og tenker nok ikke så mye på hva hun heter eller hvorfor. Men mor, Ellen Hidle, har tenkt: — Først og fremst skulle de klinge godt med Ruben, som storebroren heter. Han er litt oppkalt etter faren, Rune, men det er også viktig at det fungerer i utlandet. Mest av alt var vi opptatt av at ungene skulle slippe å hete det samme som flere andre i klassen. Vi lette litt etter sjeldne navn, forklarer Hidle.

Æ, ø og å har ikke komplisert navnevalget til noen av småbarnsforeldrene vi traff en formiddag i Stavanger sentrum. Men problemstillingen med navn og nett er ikke ukjent.

— Vi har venner som valgte Jørgen og Øyvind på sine sønner, og jeg vet de tenkte over at det kan bli omskrevet på nettet. Men de fant ut at det viktigste er navn du trives med, sier Ragnar Christensen, som har Mari i vognen og Erlend i barnehagen.

— Vi var opptatt av unngå motenavn, det var det viktigste, sier Christensen, som mener han har valgt gode, norske navn.

I nabovognen ligger Lena, som ble født i Aberdeen, der hun ble kalt Lina. For hennes foreldre var det viktig å finne et navn som var enkelt, og som man slapp å stave.

Susanne Magnussen er tre år og oppkalt etter mor.

— Jeg heter noe på s, det samme gjør moren min og farmoren min, så den tradisjonen var det som avgjorde navnevalget, forteller Siw Magnussen.

Magnussen var ikke opptatt av at navnet til datteren skulle fungere i utlandet, men ser det ikke akkurat som en ulempe at det gjør det.

— Jeg opplever at foreldre er mest opptatt av at navnene skal være korte og enkle, forteller Trude Tveit.

Hun er mor til tre jenter, og da lillesøsteren til Silje og Hanne meldte sin ankomst var det Kristine eller Kristian som var alternativene.

INTERNASJONALE: Regine og Ruben Gabrielsen Hidle har navn som man gjerne kan reise ut verden med. Foreldrene Ellen Hidle og Rune Gabrielsen Hidle mener det viktigste er at ungene slipper å dele navn med mange klassekamerater.