Amalie Mariell (2) leker med mamma Magdalena Graabræk i en av Kirkens bymisjons åpne barnehager i Bergen. Til høsten har hun fått plass i barnehage.

— Kontantstøtten har vært et godt tilbud, men nå er det på tide at hun begynner i barnehage. Hun har behov for å treffe andre barn.

Les også: Innvandrerfellen

Mange foreldre gjør som Graabræk og velger vekk kontantstøtten, når de får tilbud om barnehageplass.

Ved utgangen av 2007 var det 45.000 kontantstøttemottakere i Norge. Det er en halvering på åtte år.

- Kvinner vil jobbe

Den kraftige nedgangen har sammenheng med den omfattende utbyggingen av barnehager, påpeker Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD), som nylig har utarbeidet statistikk for utbredelsen av kontantstøtte.

Tallene får Karita Bekkemellem til å fryde seg.

— Jeg blir fristet til å si «hva var det jeg sa». Det er klart at folk tar imot en sjekk fra staten, når man ikke har en reell mulighet til å få barnehageplass. Når barnehagetilbudet er så godt utbygd som i dag, begynner valgfriheten å bli reell.

Bekkemellem mener tallene beviser at kvinner vil både ha barn og jobb.

— Norske kvinner vil være i arbeidslivet samtidig som de har barn. Barnehagesatsingen gjør dette mulig.

— Mener du at kontantstøtten bør avvikles?

— Det må være en viktig diskusjon ved neste valgkamp om pengene skal gå til andre behov som norske småbarnsfamilier måtte ha. Det bør for eksempel bli mer reell tid for far og barn.

- Ikke valgmulighet

Tallene for det årlige gjennomsnittet av kontantstøttemottakere viser en nedgang på nærmere førti prosent. Oslo skiller seg ut med en nedgang på kun 14 prosent. NSD forklarer dette med den merkbare økningen i tallet på ett- og toåringer, noe som fører til at mange må ta til takke med kontantstøtte fremfor barnehageplass.

I Bergen har antall barn som mottar kontantstøtte gått ned fra 73 prosent i 2000 til 47 prosent i 2007, én prosent under landsgjennomsnittet

— Det kan se ut som om mange foreldre velger barnehageplass, når de får tilbud om det. De som bruker privat dagmamma tar selvfølgelig i mot kontantstøtten de har krav på, sier forsker Hilde Danielsen på Rokkansenteret.

— Uansett har vi mangel på barnehageplasser her i landet. Da blir det vanskelig å snakke om fritt valg av kontantstøtte eller barnehageplass.

Gruppeleder i KrF i Bergen, Filip Rygg, mener staten hindrer foreldre i å kunne velge å være hjemme med barna.

— Regjeringen får de tallene som de ønsker, fordi de ikke regulerer kontantstøttebeløpet etter prisveksten. I stedet har de kuttet i beløpet. I dag kommer man dårligere økonomisk ut om man ikke velger barnehage. Den reelle valgmuligheten til å være hjemme eksisterer ikke for alle.

- Bør holde fred

Som den eneste feministen som forsvarte kontantstøtten, da den ble innført, ble professor Kari Wærnes nærmest æreskjelt. Hun mener tallene BT presenterer i dag viser at hun hadde rett i sin analyse.

— Skremslene holdt ikke stikk. Alle som sa at kontantstøtten kom til å jage kvinnene tilbake til kjøkkenbenken, tok feil. Dette beviser at norske mødre helst vil ha barnehageplass, sier Wærnes, professor i sosiologi.

Hun mener at motstanderne av ordningen nå bør holde fred.

— Tallene viser at det er på tide å legge kontantstøtten død som stort politisk stridsspørsmål.

Værnes sier at kontantstøtten har ført til større likhet for dem som ikke har fått barnehageplass, og vært utrolig viktig økonomisk for mange i småbarnsfasen.

— Kontantstøtten har antagelig ikke ført til nedgang i barnehageutbyggingen, heller, men kanskje dempet etterspørselen noe, sier hun.

— Livet er så ulikt for folk. Konstantstøtte kan være riktig for dem som av ulike grunner velger å være hjemme med barnet sitt. Alle trenger ikke være like.

Hva synes du om kontantstøtten? Si din mening under!

Bjørn Erik Larsen