Gruppen, som har bedt om to ukers forlenget frist, ble nedsatt av for halvannet år siden og ledes av professor Dag Rune Olsen, som er forskningssjef ved Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet-Rikshospitalet.

På grunnlag av rapporten skal Statens strålevern, Sosial— og helsedirektoratet og Forsvarets sanitet innen mars legge fram sine anbefalinger for Forsvaret, blant annet i spørsmålet om det bør gis erstatning til ansatte ved radarstasjonene som har utviklet kreftsykdommer.

Påfallende mange

Leder Barbro Ytterstad i Støttegruppa for radarofre og etterlatte sier til NTB at påfallende mange ansatte ved Forsvarets mange landbaserte radarstasjoner er blitt rammet av kreft. Støttegruppen mener det er en sammenheng mellom strålingen de ansatte ved radarstasjonene har vært utsatt for og kreftsykdommene de har utviklet.

Ifølge Dagbladet, som har brakt flere reportasjer om Forsvarets radarstasjoner og ansattes helsetilstand, er det i tidligere Forsvarskommando Nord-Norge ved Bodø registrert 18 krefttilfeller blant personell som arbeidet over lang tid med avansert radar og radioutstyr. Ved det tidligere kystfortet Rødbergodden i Troms, skal 15 av 23 fått kreft.

Radartekniker

Barbro Ytterstads mann var radartekniker i Luftforsvaret da han fikk kreft og døde.

– Han var selv overbevist om at det var jobben som radartekniker i Luftforsvaret som ga ham kreften. Jeg har levd med mistanken i mange år, og nå venter vi svaret når gruppen legger fram innstillingen sin, sier Ytterstad.

Hun sier hun er glad for at foreldregruppen som i elleve år har kjempet for erstatning til de såkalte Kvikk-barna, nå har vunnet fram. Få dager før jul ble det kjent at tolv barn av foreldre som jobbet på KNM «Kvikk» mellom 1987 og 1994 vil få 17 millioner kroner til sammen i erstatning.

Barna ble født med forskjellige typer misdannelser som settes i sammenheng med strålingen fedrene deres ble utsatt for fra spesialutstyret for elektronisk krigføring som båtene var utstyrt med.