HELGE JENSEN

Edvard Grieg tilbrakte en stor del av sine første 30 år på Landås, hvor familien eide Landås lystgård.

På grunn av sin varhet for forstyrrelser når han komponerte, etablerte Grieg seg i en rekke «komponisthytter» på de forskjellige stedene han hadde tilhold opp gjennom livet. Moren Gesine fikk innredet den første på Landås, deretter lånte han lysthuset på Elsesro, så fikk han bygget komponisthytten i Lofthus og til slutt på Troldhaugen.

Moren ble bekymret

En venn av Edvard Grieg, forfatteren John Paulsen, forteller om Edvards sommerhjem og skriver blant annet: «Et stykke fra Griegs barndomshjem findes et stabur, som har sin lille, eiendommelige historie. Da Grieg en sommerkvæld på Landås klaged over at han ikke fik ro nok til at komponere hjemme, hvor der ofte kom slægt og venner på besøg, blev moderen bekymret og tankefuld... Næste morgen førte hun sønnen op til det ensomt liggende stabur, som hun i nattens løb i al hast havde indrettet til et komfortabelt arbejdsværelse med piano, bøker og noder — hun havde heller ikke glemt at sætte en frisk blomst på bordet … Grieg var aldeles henrykt, inspirasjonen kom …»

Dette ble skrevet før Edvard døde, og publisert i 1908, og Paulsen har derfor mest sannsynlig historien fra Edvard Grieg selv.

«… benyttes til hønsehus»

Farver Jens Jenssen bodde i Hovedhuset på Landås på 1930-tallet, og familien hadde eid stedet siden 1886. Han var meget historisk interessert og beskriver i et brev til Riksantikvaren 27/8 1931: "... Resterne af en liden staburlignende Bygning …som indeholder et Rum hvori Ed. Grieg arbeidede … Jeg har heldigvis Fotografier af Hytten i sin oprinnelige Form og kjender ligeledes dens Udstyr i Griegs Tid... Hytten paa Landaas bør bevares og jeg havde tænkt at flytte den ind i Haven og placere den i den søndre Skraaning …»

Bare en måned etter Jenssens brev besøkte Nina Grieg Landås etter invitasjon av Jenssen. I forbindelse med dette besøket laget Morgenavisen en helsides reportasje, som nærmest virker som et «bestillingsverk» fra Jenssen, for her ble det skrevet mye om Evard Griegs første komponisthytte. I reportasjen er det et fotografi av «Edvard Griegs første komponisthytte som nu benyttes til hønsehus».

Teorien er at Jenssen, som påsto han hadde fotografier av komponisthytten, har «reversert» hønsehuset til komponisthytte igjen. MEN (der er alltid et men) et fotografi tatt etter 1940 viser at det fremdeles er et hønsehus på vestenden av driftsbygningen slik som 1931-fotoet av hønsehuset viser.

Hvis hønsehuset ikke ble revet, må «komponisthytten» være en kopi. Og spørsmålet blir da: kopi av hva?

En misforståelse?

Ut fra det materialet jeg har studert, er det lite sannsynlig at den nåværende «komponisthytten» er en restaurert/gjenoppbygget versjon av den opprinnelige første komponisthytten.

På fotografier fra Landås gård på 1940-tallet er det ingen stabbur å se. Og siden den nåværende «komponisthytten» har en størrelse og form som minner lite om et stabbur, slår tanken meg: kan Jenssen ha kommet over noen fotografier av Lofthus-hytten, merket for eksempel «Griegs komponisthytte», og trodd det dreidde seg om Edvards første komponisthytte på Landås? Samtalen med Nina Grieg i 1931 kan så ha oppklart misforståelsen. Han har skjønt problemet med å rekonstruere stabburet og derfor satset på å bygge en komponisthytte i hagen etter de fotoene og beskrivelsene han hadde.

Kan noen hjelpe?

Jeg har ikke greid å spore opp Jens Jenssens fotografier og beskrivelser av den opprinnelige komponisthytten som Jenssen henviser til. Hadde disse vært mulig å finne, kunne mye vært avklart. Og det kan helt sikkert finnes andre forklaringer på «gåten» om Edvard Griegs første komponisthytte.

Kan noen lesere hjelpe til med å løse gåten? Finnes det slektninger av farver Jens Jenssen som kan kaste lys over saken?

I HAGEN PÅ LANDÅS: Familien Grieg i hagen på Landås, ca. 1859. Den unge Edvard (med hatt) sitter som nummer fire fra venstre. I bakgrunnen til høyre ser vi to stabbursbygninger - Edvards mor Gesine innredet komponistrom i et av dem.