— Reguleringsplanen legger rammene for fremtidig utbygging og er basert på forslag fra AUF. Den ble godkjent 16. juni, og i kveld har vi behandlet klagene som kom inn, sier utvalgsleder Per Christian Gomnæs (H) til NTB.

Ville frede øyen

En av klagerne ønsket å frede Utøya, og dermed ikke tillate landsbyen som AUF planlegger å bygge. Klagen er sendt inn av en kvinnelig pårørende, som sier hun har mange pårørende med seg i en Facebook-gruppe. Gruppen hadde mandag kveld over 2.000 medlemmer. Denne klagen ble ikke tatt til følge.

— Det lå ikke noe nytt i disse klagene, som ikke var kjent ved forrige behandling, forklarer Gomnæs.

Jørn Øverby (Frp) foreslo å utsette saken, men da han ikke fikk støtte for forslaget, sluttet han seg til det enstemmige vedtaket i utvalget. Saken oversendes nå til Fylkesmannen for endelig behandling.

Vil bygge landsby

AUF ønsker å markere at Utøya er tatt tilbake ved å bygge en landsby sentralt på øya, med gater, torg og plasser. Det politiske torget skal bli landsbyens sentrum.

Planene innebærer å bygge en konferansesal med plass til 600 personer, en resepsjon, et kjøkken og matsal samt overnattingsplass for 150 personer. Overbygde uteområder vil bli bygd i tilknytning til torget, samt et tolv meter høyt tårn.

Låven og stabburet skal bygges opp igjen og ha overnattingsplass til 48 gjester. Når alt står ferdig, er målet å kunne arrangere konferanser og leirvirksomhet påUtøyai større deler av året enn tilfellet har vært hittil.

- Tjent med regulering

— Prosessen med å regulere Utøya har pågått siden 2003, men fikk ekstra betydning for tre år siden. Hele bygda er tjent med at trafikk til konserter, leirer og slikt skjer innenfor rammene av en reguleringsplan, mener plan- og miljøutvalgsleder Gomnæs.

En annen klage stilte spørsmål om utslippsforholdene for AUF-landsbyen. Utvalget tar med en betingelse om at en utslippstillatelse må foreligge før de planlagte byggene kan bygges. Dette ville uansett blitt krevd av utbyggerne på et senere tidspunkt, ifølge Gomnæs. (©NTB)