Med mange års faglig fordypning er lektor Geir Nordal-Pedersen sjelden vare i bergensskolen. Hvor sjelden vet ingen i Bergen kommune.
Onsdag fortalte BT at forskere ved NTNU nå har slått fast at det er sammenheng mellom lærernes formelle utdannelse og elvenes læringsutbytte. Universitetsutdannede lærer gir best resultater.
Lektor Nordal-Pedersen underviser i tysk og engelsk og har skrevet lærebøker i sine fag. Utvilsomt en mann med faglig tyngde og ikke minst faglig trygghet. At det gir bedre undervisning, er lektoren på Ytrebygda skole ikke i tvil om.
– Når man virkelig kan faget kan man lettere vektlegge det viktige og skrelle bort det som er med i innpakningen overfor de svakere elevene og samtidig bidra med utfyllende kunnskap overfor de sterke elevene, sier Nordal-Pedersen
I Bergen kommune vet de ikke hvor mange lektorer de har eller hvor mange universitets- eller høyskoleutdannede lærere de har. De vet ikke engang om lærerne har studert de fagene de underviser i.
– Men det vil vi vite. Dette ønsker vi å få kartlagt, sier oppvekstbyråd Tomas Moltu (KrF).
– Urovekkende
Det man imidlertid vet, er at lærernes faglige fordypning i de fagene de underviser i, er så som så.
I forbindelse med «Kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen 2005» som ble lagt frem og behandlet høsten 2006, ble det foretatt en kartlegging av faglig fordypning i naturfag, matematikk og engelsk. Resultatene ble betegnet som «urovekkende» av daværende skolebyråd Hans-Carl Tveit (V).
* Drøyt halvparten av grunnskolelærerne som underviste i engelsk, naturfag og matematikk hadde mindre enn et halvt semesters fordypning i fagene.
* Om lag en firedel av lærerne i engelsk, naturfag og matematikk hadde brukt mellom et halvt og ett semester til fordypning.
Dette innebærer at tre av fire lærere i engelsk, naturfag og matematikk i grunnskolen i Bergen ikke hadde mindre enn et halvt års studier bak seg i fagene før de trekker ut i byens klasserom og basestasjoner for å formidle sin oppsamlede kunnskap.
Kartleggingsverktøy
Byrådet fant altså situasjonen urovekkende og vedtok i «Plan for kvalitetsutvikling i grunnskolen» like før jul 2006 at det skulle foretas en grundig kartlegging av lærernes faglige kompetanse i alle fag. Et drøyt år etter har det fortsatt ikke skjedd.
Kommunen skylder på at de har manglet et skikkelig kartleggingsverktøy, men nå er dette kjøpt inn. Der skal den enkelte lærers kompetanse kartlegges. Både type utdannelse, lengde på utdannelse, erfaring og omfang av faglig fordypning.
Byrådet mente i 2006 at det minste man burde forvente var at alle lærere hadde faglig kompetanse i de fagene de underviser i som tilsvarer minst 15 studiepoeng, altså et halvt semester.
Kommunen har sendt lærere på kompetansehevende kurs, og kjøpt fri lærere som tar videre- og etterutdanning i IKT- og realfag fra jobb til studiedager.
I tillegg har kommunens rektorer fått beskjed om at de ved ansettelser sikrer at lærerne har faglig fordypning i de fagene som skolen har behov for.
