ØYULF HJERTENES

Det er konklusjonen til en gruppe forskere ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen (UiB). Forhold som blir varslet er alt fra økonomisk snusk til grovt klanderverdig personalbehandling.

Førsteamanuensis Stig Berge Matthiesen, som sammen med to hovedfagsstudenter står bak undersøkelsen, understreker at funnene ikke nødvendigvis betyr at det er spesielt mange kritikkverdige forhold i kommunen.

Isteden kan det bety at arbeidsplassen er et sted hvor varsling er legitimt, skriver På Høyden, nettavisen til UiB.

Undersøkelsen er det første vitenskapelige arbeidet på temaet «whistle-blowing» i Norge.

— Sammenliknet med amerikanske undersøkelser er varsling langt mer utbredt i vår undersøkelse, sier Stig Berge Matthiesen til BT.

— Hvorfor?

— Internasjonal kulturforskning viser at Norge er et av landene i verden med minst maktdistanse. Forholdet mellom lederen og den ansatte er mer uformelt enn i mange andre land, noe som gjør terskelen for å si fra lavere, påpeker han.

— En annen forklaring kan være at det er mindre risikabelt å varsle i Norge.

Forskerne skiller klart mellom sladring og varsling. Dersom du løper til sjefen når en kollega du ikke liker gjør noe galt, sladrer du.

Dersom du sier fra om noe du opplever som moralsk galt, varsler du.

— Varsling er en ventil som kan forhindre at ukultur får utvikle seg, sier førsteamanuensis Stig Berge Matthiesen.