Kommunene bruker ostehøvelen på fritidsklubbene våre, sier faglig rådgiver Bjørn Lindstad i fritidsklubbenes interesseorganisasjon Ungdom & Fritid til Dagsavisen.

Penger til lønninger, inventar og aktiviteter reduseres, og til slutt forsvinner også ungdommene fordi tilbudet blir for dårlig, mener han.

Ungdom & Fritid sender hvert år spørreskjemaer til kommunene om klubbene, og svarene viser at minst 50 klubber er lagt ned det siste året.

— I samme periode har det kommet en og annen ny fritidsklubb, og totalt har vi registrert 800 klubber. Men antallet klubber er oppblåst: Flere kommuner teller én fritidsklubb som to klubber fordi den er fordelt på to lokaler, sier Sylvi Jørgensen som er leder i Ungdom & Fritid.

Flere kommuner har også gitt fra seg fritidsklubber til idrettslag og menigheter.

— Mange kommuner teller disse klubbene med i antallet, men bidrar med null ansatte. Dessuten er dette klubber der lederne egentlig holder på med noe annet enn å drive ungdomsklubb, sier Jørgensen til Dagsavisen.