Lærernes misnøye ga seg uttrykk i den lønnspolitiske debatten på landsmøtet til Utdanningsforbundet i Loen tirsdag. Flere av delegatene kom rett fra lokale lønnsforhandlinger og fortalte om stor frustrasjon lokalt.

2006 er det første året lærerne har måttet forhandle om samme lokale pott som de andre arbeidstakerne i kommunen. Lærerne fikk kommunene som forhandlingsmotpart i 2004. Kommunenes Sentralforbund (KS) ønsker i utgangspunktet at all lønnsdannelse skal skje lokalt, men fortsatt ligger en sentral avtale i bunnen.

Si tydelig fra

Flere fylkesdelegasjoner på landsmøtet mente at Utdanningsforbundet nå må si tydeligere fra om sin motstand mot lokal lønnsdannelse.

– Motstanden mot lokal pott er større enn noen gang før. De fleste arbeidsgivere deler ut lønn etter individuelle kriterier, sa Grethe Hovde Parr fra Akershus. Hun foreslo et vedtak om at all lønnsdannelse skal skje sentralt der dette er mulig, og ville dermed skjerpe Utdanningsforbundets motstand mot lokale forhandlinger.

Ressurskrevende

– Systemet skaper stor frustrasjon og er veldig ressurskrevende. Er det verdt å bruke så mye ressurser på å fordele noen tusenlapper til noen, mindre til andre og null til andre igjen? Svaret mitt er nei, sa Unni Gjelten fra Hedmark. Hun etterlyste et samarbeid med KS for å evaluere effekten av lokale lønnsforhandlinger.

– Jeg er ikke mottakelig for argumentet om at lokale lønnsforhandlinger er kommet for å bli, sa Kari Lium fra Finnmark. Hennes erfaring var at de lokale forhandlingene var «det glade vanvidd», som det ble brukt et månedsverk på i Båtsfjord kommune.

Overrasket

KS-direktør Olav Ulleren er overrasket over den massive misnøyen, som ikke samsvarer med hans eget inntrykk.

– Det er utfordringer i måten forhandlingene blir gjennomført på, det erkjenner jeg, og jeg er gjerne med på å evaluere måten forhandlingene skjer på. Men det er ingen vei tilbake til et sentralisert lønnssystem, sier han til NTB.

Han understreker at kommunene har en stor utfordring i å rekruttere arbeidskraft i et stramt arbeidsmarked.

– Hvis vi skrur klokka tilbake, vil det gå ut over kvaliteten i skolen. Forutsetningen for å fastsette lønn er bedre hos en leder som sitter langt nede i systemet, enn hos en som sitter i Oslo, sier han.

Forbundsleder Helga Hjetland kom med en advarsel til sine medlemmer:

– Vi har et problem når vi er det eneste forbundet i forhandlingsverdenen som er imot lokale forhandlinger, og vi må erkjenne at vi ikke er alene i forhandlingsverdenen, sa hun.

Hun minnet også om at den lokale potten hvert år ville vært betydelig større enn den er, hvis ikke Utdanningsforbundet hadde begrenset den.