• Sviktende prioriteringer av psykisk syke pasienter.
  • Kritikkverdige variasjoner i tilbudet mellom sykehus, helseforetak og regioner.
  • Manglende pasientinformasjon og journalføring.
  • Lite kunnskap om rettigheten til psykisk syke.
  • Svak styring av de regionale helseforetakene og sentrale helsemyndigheter.Elendigheten vil ingen ende ta i «Riksrevisjonens undersøking av spesialisthelsetjenesten sitt tilbod til vaksne med psykiske problem» som ble lagt frem klokken 12.30 i dag.

Forskjellsbehandling

Riksrevisjonen slår fast at det langt på vei er tilfeldig hvem som får hjelp innenfor det psykiske helsevernet i Norge:

«Behandlingstilbudet i psykisk helsevern for vaksne er verken likeverdig eller tilstrekkelig», oppsummerer riksrevisor Jørgen Kosmo i den nye rapporten.

«Resultatet for pasientane blir svært forskjellig frå ein klinikk til ein annan», heter det videre.

Rapporten påpeker at andelen pasienter som får avslag varierer mellom 3 og 79 prosent på de 15 poliklinikkene som er med i undersøkelsen.

Riksrevisjonen identifiserer en rekke tilsvarende variasjoner mellom regioner og institusjoner innenfor det psykiske helsevernet og konkluderer med at det er grunn til å «stille spørsmål ved» om variasjonene kan forenes med kravet om et likverdig helsetilbud for alle.

Store variasjoner

Rapporten konkluderer også med at det virker å være store variasjoner i hvilke pasienter som får hjelp, og hvor lenge pasienter må vente.

Den såkalte prioriteringsforskriften som skal sikre at pasienter sorteres – og får behandling – etter hvor syke de er, virker ikke etter hensikten, slår Riksrevisjonen fast.

Etter å ha gått igjennom over 2000 journaler slår Riksrevisjonen tørt fast:

«Journalgjennomgangen viser at prosentandelen av tunge diagnoser er like høg blant avslaga som blant dei pasientane som får eit tilbud».

Sagt med andre ord: Hvor syk du er, spiller lite rolle når det skal avgjøres hvor lenge du må vente i kø og om du i hele tatt får behandling.

Regjeringen har satset på å distriktspsykiatriske sentra (DPS–er) som et av de viktigste tiltakene innenfor psykiatrien. Rapporten slår fast at flere DPS–er «mangler døgnplassar, dagplassar og eit poliklinisk tilbod».

Rapporten viser også at flere DPS–er mangler ambulante team og Riksrevisjonen mener «mange DPS’er» ikke har «tilstrekkelig kompetanse».

Også Helse— og Omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene får så hatten passer. Riksrevisjonen konkluderer i rapporten med at både styringen og oppfølgingen av det psykiske helsevesenet er «mangelfull».

Det er «omtrent inga oppfølging av dei omfattande manglane verken frå dei regionale helseføretaka eller frå departementet», skriver Kosmo.

Larsen, Håkon Mosvold