Alle som husker 1970-tallet, har begrepet «befolkningseksplosjon»

i sitt ordforråd.

Befolkningseksplosjonen var farlig.

— Tenk, vi er fire milliarder, sa vi i 1974.

Tre milliarder mennesker senere er forskerne litt mindre bekymret.

— Noen sier at planeten vår er overfylt. Jeg sier at vi er syv milliarder sterke, spissformulerer FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

Om verden kom til Norge

Mandag førstkommende runder vi 7 milliarder, ifølge FN. Hvordan kan man fatte det enorme tallet? Og hvordan er denne menneskemengden sammensatt?

Mannen med kulerammen: Helge Brunborg. Seniorforsker Helge Brunborg ved Statistisk sentralbyrå tar frem kulerammen.

— Om vi for et øyeblikk glemmer tallet 7 milliarder og i stedet skalerer den gedigne menneskemassen ned til norsk nivå, blir det kanskje lettere å forstå, begynner han.

— La oss si at verden er Norge, et land med 5 millioner innbyggere. Da vil 966.000 av innbyggerne være kinesere. 890.000 vil være indere og 750.000 vil være afrikanere, sier Brunborg til Aftenposten.no.

- Og det så toneangivende USA?

— 250.000 er nord-amerikanere, og da er canadierne inkludert.

- Europeerne?

— 530.000 mennesker.

Den suverent største befolkningsgruppen er asiater. I vårt eksperiment vil de utgjøre 3.017.000 av totalbefolkningen på 5 millioner.

- Hvor mange nordmenn er det i Norge?

— Jeg må skuffe deg. Vi vil være bare 3500 sjeler, sier Brunborg.

Det vil si ei grend, et nes eller en utvik med færre innbyggere enn telemarkskommunen Drangedal.

Mister bestemor og bestefar

Mye skjer også med alderssammensetningen i Norge. Vi får ikke beholde foreldre og besteforeldre så lenge som vi gjør i dag.

Antall eldre ville synke radikalt. Gjennomsnittlig levealder for kvinner i Norge faller fra 81 år til 71 år. For menn fra 79 år til 67 år.

— I Norge ligger andelen mennesker over 65 år nå på 14 prosent. På verdensbasis er andelen 7,6 prosent, forklarer Brunborg.

I vårt eksperiment vil median-alderen i Norge synke fra 37,7 år til 29,1 år. (Median er tallet i midten: Den ene halvparten er eldre og den andre halvparten er yngre.)

- Hva skjer med fruktbarheten?

— Den øker. Norske kvinner føder 1,9 barn. Verdens kvinner føder i gjennomsnitt 2,5 barn, sier Brunborg.

For mange og for få

Statsråd Erik Solheim (SV) peker på paradokset vi stilles overfor ved syv-milliardersmerket:

— I noen av de fattigste landene er høye fødselstall et hinder for utvikling. I noen av de rikeste landene er lave fødselstall og få mennesker i jobb et hinder for økonomisk vekst, fastslår miljø- og utviklingsministeren.

Alt i alt er befolkningsveksten fortsatt farlig, mener professor Harald Kryvi ved Universitetet i Bergen.

— Jeg frykter mer sult på grunn av stigende matvarepriser, og flere lokale, plutselige katastrofer, sier biologen.

- Ingen katastrofe

Men så langt har verden klart å øke matproduksjonen i takt med at folketallet har vokst. Ifølge flere forskere er det skjev fordeling, og ikke lav totalproduksjon, som gjør at mange har for lite mat i dag.

— Til tross for skremmende prognoser har befolkningsøkning historisk sett ikke vært noen økonomisk katastrofe, sier Harvard-professor David Bloom til nyhetsbyrået AFP.

Hva tenker du om befolkningsveksten? Si din mening her.