JOHN LINDEBOTTEN

  • Oljegiganten Statoil regner med å opptre som kjøper i dette markedet, hvor prisene foreløpig ligger på 80-100 kroner pr. tonn
  • Ordningen med kjøp og salg av klimakvoter er et resultat av Kyoto-avtalen fra 1997 om reduksjon i utslipp av klimagasser.
  • Etter Kyoto-avtalen forplikter Norge seg til å bringe utslippene av klimagasser ned på 1990-nivå innen 2010.

— Hei, er det Klimabørsen? Dette er fra Statoil. Vi har behov for å slippe ut én million tonn mer CO2 neste år enn vi har tillatelse til. Kan du fikse dette for oss?

— Det går greit. Vi har ledige kvoter på flere millioner tonn liggende.

— Utmerket. Hva er prisen?

— Den svinger litt, men ligger i dag på rundt 12 Euro for ett tonn. Det skulle bli litt over 100 kroner.

— Det er greit. Da kjøper vi én million tonn for 100 millioner kroner.

Økning mest sannsynlig

Grovt forenklet er det omtrent slik kvotehandel med klimagasser vil foregå når et nasjonalt kvotesystem for klimagasser blir innført fra 1. januar 2005.

At vi velger Statoil som eksempel er ikke tilfeldig. Statoil-konsernet, som bl.a. omfatter raffineriet på Mongstad, slapp i 2003 10 millioner tonn CO2 ut i atmosfæren, der CO2 sammen med flere andre klimagasser sørger for at jordens klima langsomt blir varmere. Utslippene fra Statoil Mongstad var i fjor 1,59 millioner tonn.

Statoils utslipp i 2003 var over én million tonn mer enn i 2002, og i selskapet legger man ikke skjul på at utslippene antakelig heller vil øke enn minke i årene som kommer. Statoil vil med andre ord ikke ha kvoter å selge.

— I et marked med kjøp og salg av utslippskvoter, regner vi med å opptre som netto kjøper, sier Nina Koch i Statoil til Bergens Tidende.

80-100 kroner tonnet

Nina Koch er prosjektleder for det arbeidet Statoil nå gjør for å stille forberedt til kvotemarkedet åpner til neste år. Konsernet har opprettet en egen enhet som skal være klar til å handle med klimakvoter. Her kan Statoil trekke på et allerede godt innarbeidet handelsapparat.

— Hva vet dere om prisen dere må betale for å kjøpe utslippskvoter?

— Det eksisterer allerede i dag et lite marked for klimakvoter i Europa. Prisen der ligger nå rundt 8-10 Euro (70-85 kroner) pr. tonn. Men i fjor var prisen oppe i 12 og 13 Euro pr. tonn. Det virker som om ting har roet seg i påvente av de nye ordningene som blir virksomme fra 1. januar 2005.

— Er det grunn til å tro at prisen da vil stige?

— Det vet vi ikke. Vi vet ikke hvor stort tilbudet vil bli, og vi vet heller ikke hvor stor etterspørselen blir. Det avhenger av hvilke politiske rammebetingelser som vil ligge til grunn for ordningen med kvotehandel, og disse betingelsene er ikke klare enda, sier Nina Koch.

Tilpasser seg EU

Arbeidet med dette foregår nå i Miljøverndepartementet, som i løpet av høsten vil legge frem et lovforslag om kvotehandel med klimagasser i Norge. Når Norge kommer i gang fra 2005, skjer det samtidig med EU, der kvotesystemet og det tilhørende regelverket ble ferdig til sommeren i fjor. For miljøvernminister Børge Brende har det vært viktig å sikre mest mulig like vilkår for norske bedrifter. Av den grunn blir den norske ordningen for kvotehandel tilpasset EU. Den blir da riktignok, i hvert fall i begynnelsen, litt mindre omfattende enn det var lagt opp til i Bondevik 2-regjeringens tilleggsmelding om klimaet fra 2002.

— Hvordan tenker Miljøverndepartementet seg at det norske markedet for klimakvoter skal organiseres?

— I tidsrommet 2005 til 2007 vil det bli gitt kvoteplikt og tildelt kvoter til en del norske bedrifter i de bransjer som i dag omfattes av EUs kvotesystem, og som ikke betaler CO2-avgift. Disse skal kunne kjøpe og selge kvoter i det europeiske markedet. De kan også bruke kvoter fra prosjektbasert samarbeid med u-land, sier miljøvernminister Børge Brende til Bergens Tidende.

Utvidet fra 2008

Bedriftene det dreier seg om finnes innen bransjene ilandføring, gassraffinering, petrokjemi, oljeraffinering, jern- og stålproduksjon og produksjon av sement. CO2-utslippene fra disse kildene sto i 2000 for vel 10 prosent av Norges totale utslipp på ca. 55,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

— Hvis stor del av de norske utslippene av klimagasser er det mulig å regulere gjennom kvotehandel?

— For 2005-2007 ser regjeringen det som hensiktsmessig at kvotesystemet omfatter drøyt 10 prosent av utslippene. Fra 2008 vil det, som en del av Kyoto-protokollens bestemmelser, være ønskelig å la ordningen omfatte en så stor del av utslippene som mulig. Kvoteutvalget mente at det teknisk kunne ligge til rette for å regulere 80-90 prosent av de norske utslippene på denne måten. Det er imidlertid usikkert om et så stort omfang vil være kompatibelt med det opplegget EU har. Vi må derfor vurdere omfanget i lys av utviklingen i det europeiske regelverket de nærmeste årene, sier Børge Brende.