Hedegaard har sagt ja til den krevende oppgaven å være president for klimatoppmøtet i København i desember. Danmarks klima— og energiminister driver hektisk skytteldiplomati i forkant av megabegivenheten. Så er da også oppgaven hennes formidabel. Den 49 år gamle konservative politikeren og eks-journalisten skal sørge for at de 192 regjeringene som samles i den danske hovedstaden om en drøy måned, leverer en ny bindende avtale for å bekjempe global oppvarming.

Håper på Obama

33 dager før det braker løs, er det økende frykt for at København-møtet blir et sviende mageplask. President Obama kommer neppe, ifølge uttalelser fra staben hans. Samtidig forsøker nå stadig flere aktører å dempe forventningene til toppmøtet. De sier nå at København bare blir «starten på en prosess» og i beste fall ender opp med en politisk rammeavtale.

– Hvor skuffende er det at Barack Obama trolig uteblir?

– Ingen vet hvor president Obama er den 18. desember (da klimatoppmøtet avsluttes, red.anm.). Vi får vente og se. Jeg ser frem til at presidenten mottar sin velfortjente fredspris i Oslo, bare noen få hundre kilometer herfra den 10. desember. Samtidig er det vanskelig å se for seg at en tomhendt amerikansk delegasjon skal sitte i København og sluttforhandle en global avtale, sier Hedegaard.

Begrunnelsen for president Obamas forventede fravær, er at det amerikanske Senatet neppe kommer til å vedta den nye klimaloven før toppmøtet begynner 6. desember. Obama-administrasjonen tør ikke reise til København uten nødvendig innenrikspolitisk ryggdekning for amerikanske klimaforpliktelser.

Hedegaard legger likevel press på amerikanerne.

– Det er en innenrikspolitisk utfordring for amerikanerne å finne ut hvordan de skal unngå å komme tomhendt til København. Men for meg er bildet slik: Svært mye står på spill for Obama-administrasjonen. En hel generasjon av unge mennesker over hele verden har sett et nytt håp i USAs nye lederskap. De forventer amerikansk lederskap. Og hvis USA fortsatt ønsker å spille en hovedrolle i internasjonal politikk, må de også være i stand til å levere svar på vår tids største utfordring, sier Connie Hedegaard.

– Fiasko utenkelig

Klimaministeren sier hun har forståelse for Obamas utfordringer på hjemmebane. Hedegaard tror likevel USA kan være tilbake på sporet innen København-møtet, særlig hvis helsereformen bankes gjennom i løpet av de neste ukene.

Hedegaard sier at fiasko i København rett og slett ikke er et alternativ. Etter hennes oppfatning vil et slikt utfall bety at hele det globale demokratiske systemet har spilt fallitt når det gjelder å løse en av dette århundrets aller største oppgaver.

– Er det et alternativ å senke ambisjonene for København-møtet, og heller skyve de vanskelige sakene til 2010?

– En slik strategi minner om skolebarn som ber om å få utsatt lekseinnleveringen for å slippe strevet. I det øyeblikket vi går for en slik løsning, tar vi vekk presset fra å levere i København. Hvis noen sier ok, vi møtes igjen i mars eller april, spør jeg: hvorfor vil det være så mye bedre? Da kan situasjonen i Afghanistan ha blitt enda vanskeligere. Amerikanske politikere vil ha fokus på mellomvalg til Kongressen, og mange økonomer sier at vi bare har opplevd begynnelsen på den globale økonomiske nedturen, sier Hedegaard.

– Ulogisk pengekrangel

Hun understreker sitt intense engasjement med et energisk kroppsspråk.

– Det har tatt år å bygge opp presset og den felles forståelsen av klimakrisen. Nå er tiden kommet for å levere. Utsetter vi fristen, frykter jeg at hele prosessen vil bli skjøvet ut i det blå, sier Hedegaard.

Hun mener stats— og regjeringsledere må trekkes aktivt inn i København-prosessen for å hale i land en bindende, ambisiøs avtale i København. Klimaministeren er samtidig forberedt på at mange statsministere og presidenter avventer deltakelse til de aner hvilken vei det bærer på toppmøtet. Alle vil sole seg i glansen av suksess. Ingen vil stå igjen og fronte et nederlag.

– Hva er det største hindringene for en ny bindende klimaavtale i København?

– Det første er om USAs politiske system er i stand til å utstyre sin forhandlingsdelegasjon med et solid mandat i København.

– Det andre store hinderet er finansiering. Egentlig er det helt ulogisk at penger skal være noe problem i det hele tatt. De siste fjorten månedene har vi sett regjeringer pøse ut mange milliarder i alle mulige slags krisepakker. Når vi snakker om kortsiktig krisehjelp til klimatiltak i u-land, snakker vi om fem til syv milliarder euro fra det internasjonale samfunnet over de tre neste årene. Det er ikke mye penger. Hvis landene virkelig ønsker, så er det mulig å finne disse pengene, sier Hedegaard.

Kina gir håp

EU-landene samlet seg sist uke om forhandlingsmandat før København, men uten å komme med konkrete pengeløfter. Dermed er det fortsatt uklart hvordan regningen for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i fattige land skal fordeles.

– Ser du noen lyspunkter i forhandlingssituasjonen?

– Ja, vi ser at presset begynner å virke. Kinas president Hu Jintao har kunngjort at landet vil kunngjøre nye konkrete utslippsmål. Japans nye regjering har kommet med nye målsettinger, det samme har Mexico, Sør Korea og Indonesia, sier Hedegaard.

Hun fastholder at København-møtet må levere på de fire bærebjelkene utslippskutt, finansiering, klimatilpasning i fattige land og teknologi.

– Vi kan ikke vedta noe som helst om klimatilpasning uten å ha finansieringsbiten på plass. Det samme gjelder for teknologi og kapasitetsbygging i utviklingsland. Ingen kan forvente at fattige og sårbare land setter i gang tiltak for å møte den nye klimavirkeligheten uten at de rike landene legger penger på bordet først, sier Hedegaard.

Også utviklingslandene må være villige til å påta seg forpliktelser, og ifølge Hedegaard må de komme opp med planer og årstall for når deres utslippskurver skal nå toppen og deretter begynne å falle.

– Handling nå, ikke i 2050

Den danske klimaministeren advarer regjeringsledere mot å fokusere på klimakutt-planer som ligger førti år inn i fremtiden.

– Det er veldig enkelt for dagens politikere å sette mål for 2050, men vi kan ikke bruke for mye tid på det som skal skje om 41 år. Tidsfaktoren er helt avgjørende. Det er derfor jeg arbeider så hardt for å få på plass bindende forpliktelser innen 2020, sier ministeren.

Samtidig understreker hun betydningen av togradersmålet, som innebærer at klimagassutslippene må reduseres med opptil 85 prosent innen 2050.

– Hva må til for at du skal definere København-møtet som en suksess?

– Det er grunnleggende viktig at vi leverer en avtale som er bindende for landene, og bringer verden på rett kurs. Det er vanskelig, ja, men fullt mulig. Jeg vet fra dansk politikk at det er mulig å oppnå oppsiktsvekkende fremskritt i løpet av få uker, selv om sakene er aldri så kompliserte. Det er en hel verden der ute som venter at politikerne leverer i klimasaken. Det er dette København-møtet handler om, sier Hedegaard.