JOHN LINDEBOTTEN john.lindebotten@bt.no

I prosessindustrien har man allerede lenge hatt god samvittighet når det gjelder klimaregnskapet.

— Vi er de eneste som har redusert utslippene av klimagass de siste årene, sier Trygve Østmo, direktør for miljøavdelingen i Prosessindustriens Landsforening, til Bergens Tidende.

Og utslippsstatistikkene gir Østmo rett i dette.

— Utslippsreduksjonene har skjedd gjennom ny og bedre teknologi innenfor både metallurgisk industri, kjemisk industri og treforedling, og i aluminiumsindustrien er det planlagt store investeringer i ny teknologi som også vil gi reduserte utslipp, sier Trygve Østmo. Rapport fra SFT Men også i prosessindustrien er det potensial for enda lavere utslipp. Og regner vi med alle tiltakene som koster under 200 kroner pr. tonn CO2, kan de norske utslippene reduseres med seks millioner tonn for en pris på rundt regnet 450 millioner kroner i året.

Dette fremgår av en rapport som Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet om norske klimatiltak og som omtales i det siste nummeret av bladet Cicerone, som utgis av Senter for klimaforskning i Oslo.

Mindre metan fra avfall* I prosessindustrien, som omfatter for eksempel metallurgisk industri, oljeraffinerier og treforedling, vil det kunne oppnås reduksjoner på 1,6 millioner tonn CO2.* 1,2 millioner tonn kan spares ved reduserte utslipp av metan fra avfallsfyllinger, reduserte utslipp av gasser brukt i kjøleteknikk og reduserte utslipp av flyktige gasser fra oljeindustrien.* Med såkalt stasjonær forbrenning utenom prosessindustrien kan det spares inn 2,0 millioner tonn.* Fra veitrafikken kan det spares 0,7 millioner tonn. * Fra skip, fly og småbåter kan det spares inn 0,25 millioner tonn CO2

52 millioner tonn i 1990 Seks millioner tonn tilsvarer omtrent halvparten av den reduksjonen Norge må klare for å oppfylle sine forpliktelser etter Kyoto-avtalen om reduksjon av klimagasser. Utgangspunktet for regnestykket er Norges utslipp av klimagasser i 1990, som tilsvarte 52 millioner tonn CO2. Ifølge Kyoto-avtalen skal de norske utslippene ikke være mer enn in prosent høyere enn dette i perioden 2008 til 2012.

Det er bare det at med dagens utvikling, og uten å inkludere eventuelle gasskraftverk, vil Norges utslipp øke med 25 prosent frem mot 2010.

SFT lister opp i alt 70 ulike tiltak som til sammen vil kunne oppfylle Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-avtalen. Men gjennomføringen av alle tiltakene innenlands ville koste rundt tre milliarder kroner pr. år.

fakta/Kyoto-avtalen * Kyoto-avtalen om å redusere utslipp av klimagasser ble vedtatt i Kyoto i Japan i desember 1997. Avtalens mål er å redusere de samlede utslippene av drivhusgasser til minst fem prosent under 1990-nivået i løpet av en periode som går fra 2008 til 2012. * Etter avtalen har hvert enkelt land tallfestede utslippsforpliktelser å holde seg til. Disse varierer fra åtte prosent reduksjon til 10 prosent økning. Avtalen åpner til en viss grad for at tiltak innen skogbruk og arealbruk kan utgjøre en del av utslippsreduksjonene.* Kyoto-avtalen har ennå ikke trådt i kraft, fordi landene venter på utformingen av detaljene. Arbeidet med dette brøt sammen i Haag i Nederland i fjor høst på grunn av uenighet mellom EU og USA. Dette arbeidet tas opp igjen i Bonn i slutten av juli.

KILDE: MILJØVERNDEPARTEMENTET