Både Høyre og Venstre ønsker seg Norge som en pådriver i det internasjonale arbeidet med den nye Kyotoprotokollen.

– Klimaendringene krever politisk lederskap. FNs klimapanel har avgitt en nådeløs konklusjon. Nå er det opp til politikerne å levere resultatene som kreves for å bremse utviklingen før det er for sent, sier Høyres miljøpolitiske talsmann Børge Brende.

Utspillet om Norge som pådriver blir møtt av optimisme hos Norges Naturvernforbund.

– Rapporten roper etter at noen tar på seg den gule ledertrøya. Her har Norge som et rikt land alle forutsetninger til å påta seg en rolle, sier leder Lars Haltbrekken til NTB.

Han er sikker på at klimarapporten vil få konsekvenser for norsk politikk. Debatten de siste dagene gjør ham optimistisk i forhold til at miljøspørsmål vil bli sterkere vektlagt framover.

Ønsker langsiktighet

Venstre er enig i at Norge bør lede an i det internasjonale arbeidet, og peker på at norske politikere har et felles ansvar for klimapolitikken.

– Norge har ingen klimapolitikk etter utgangen av Kyoto-perioden i 2012. Fraværet av langsiktighet i norsk klimapolitikk står ikke i overensstemmelse med den utfordringen vi står ovenfor, sier Gunnar Kvassheim, leder i Stortingets energi— og miljøkomité. Han etterlyser et opplegg som kan danne grunnlag for et bredt forlik om en langsiktig nasjonal klimapolitikk.

– Et varsku

Arbeiderpartiet beskriver klimarapporten som et alvorlig varsku om negative klimaendringer, og sier at Soria Moria-erklæringens miljømål skal nås.

– Men det er viktig for både den internasjonale og de nasjonale klimadebattene at det ikke er det enkelte land som alene skal lykkes å få ned klimautslippene. Det er verden som må lykkes. Og det er det de enkelte land må måles på: Vi må sammen å sikre vårt livsgrunnlag og miljø for fremtiden, sier miljøpolitisk talsmann Tore Nordtun.

Frp lite bekymret

Fremskrittspartiet skiller seg ut blant de politiske kommentarene. Miljøpolitisk talsmann Tord Lien sier han fortsatt er skeptisk til konklusjonene om at klimaendringer er menneskeskapt. Han er ikke særlig bekymret over innholdet i rapporten.

– Nei, jeg er jo i tvil fortsatt. Og selv de mørkeste spådommene i rapporten har man jo muligheten til å korrigere for senere, sier Lien.

Han sier FNs rapport på mange måter er et sidespor for den norske klimapolitikken.

– Det vi må forholde oss til er de politiske realitetene i Norge. Det er politisk flertall for utslippskutt, og det skal vi være med å diskutere – blant annet hvilke virkemidler som skal tas i bruk, hva kostnadene blir, konsekvenser for næringslivet og konsekvenser for norske forbrukere. Men det er for tidlig å ta den debatten nå, sier han.

SVORTE,KRISTIN