Ifølge en amerikansk utsending er målsettingen nå oppgitt.

Målsettingen som ble drøftet på klimakonferansen på Bali mandag, lød på at de rike industrialiserte landene skulle redusere utslippene med 25 til 40 prosent innen år 2020 i forhold til 1990-nivå. Men en amerikansk talsmann sa at dette målet er droppet.

– Tallene er fjernet fra det siste forslaget til avtale, framholdt den ikke navngitte talsmannen.

Bt.no har egen klimablogger på Bali. Les den her

Tidligere var det meldt at USA ikke ville binde seg til konkrete utslippskutt, og amerikanernes forhandlingsleder Harlan Watson ga ingen løfter om noe slikt.

Avvist

Den siste, avgjørende uken i konferansen på den indonesiske øya ble innledet mandag. FNs klimasjef Yvo de Boer mener kutt på 25 til 40 prosent i forhold til 1990-nivå er avgjørende, men forutsetter store investeringer i bruk av høyteknologi. De nødvendige tiltakene søkes nedfelt i et veikart for oppfølging av Kyoto-avtalen, som utløper i 2012.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) leder Norges delegasjon til Bali-konferansen, der også finansminister Kristin Halvorsen (SV) og miljø— og utviklingsminister Erik Solheim (SV) deltar. Norge ønsker en mest mulig ærgjerrig klimaavtale på konferansen.

Demokrater lover grønt

Den amerikanske senatoren John Kerry lover en politisk klimaendring hvis Demokratene vinner presidentvalget i USA. Kerry, som var Demokratenes presidentkandidat ved valget i 2004, gjestet klimakonferansen mandag, og han benyttet anledningen til å forsikre om at Demokratene vil gjøre alt president George W. Bush har unnlatt å gjøre i klimapolitikken.

– Jeg er overbevist om at USAs politikk i dag og USAs politikk i 2009 vil være som natt og dag, sa Kerry på en pressekonferanse.

– Vi i Senatet og Kongressen som har presset på for handling i klimasaken, mener det er avgjørende at vi får på plass et veikart her på Bali som har et sterkt mandat, som bygger på vitenskap og som setter en tidsfrist, sa Kerry.

– Borgerkrig

Klimaforskeren Hans Joachim Schnellnhuber sier at hvis den globale oppvarmingen ikke bringes under kontroll, vil verden risikere «en form for verdensomspennende borgerkrig». Bresmelting i fjellkjedene Himalaya og Andes kan utløse regionale konflikter, spår han.

Krisen i Darfur-regionen i Sudan, som delvis ble utløst av langvarig tørke, er et annet eksempel, mener Schnellnhuber.

– Vi er svært opptatt av bresmeltingen i Himalaya, fordi så mange mennesker er avhengige av vannet i disse breene, påpeker den tyske klimaforskeren.

Hans Joachim Schnellnhuber er en av forfatterne bak rapporten «Kilmaendringer som sikkerhetspolitisk risiko». I rapporten advares det om fare for nye folkevandringer, store forstyrrelser i verdenshandelen og væpnede konflikter, hvis ikke klimaet stabiliseres.