Avgjørelsen betyr i praksis at et norsk selskap kan velge å kompensere for deler av egne CO2-utslipp ved å kjøpe klimakvoter, eller såkalte utslippskreditter, fra forurensende kullkraft i India og Kina.

— Det er helt feil at klimapenger skal gå til bygging av nye kullkraftverk som vil stå og forurense i mange tiår fremover. Hvis kvotesystemet skal ha noen som helst troverdighet, må det bli slutt på subsidieringen av denne sterkt forurensende energiformen, sier Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Norges Naturvernforbund.

«Galskap»

Internasjonale miljøorganisasjoner som følger kvotemarkedet tett, bruker ord som «skandale» og «galskap» om avgjørelsen. Utslipp fra kullkraftverk er en av hovedgrunnene til at CO2-utslippene fra land som Kina og India går rett til værs.

Det var på siste møtet i styret for FNs grønne utviklingsmekanisme (CDM) at det ble vedtatt nytt regelverk som gir nye kullkraftverk i u-land rett til å selge klimakvoter til rike land. Seks kullkraftverk har allerede slik tillatelse, men et førtitall nye kullkraftverk i India og Kina er nå i prosess for godkjennelse. Disse prosjektene kan samlet innkassere flere milliarder kroner i inntekter hvis de får selge klimakvoter.

Beslutningen om å støtte bygging av kullkraftverk med klimapenger fra rike land kommer på tross av at FN-systemets egen ekspertise, det såkalte metodepanelet, har påvist en rekke svakheter i beregningsmåtene som gjør det mulig for kullkraftverk å bli godkjent under ordningen.

Suspendert

Kullkraftverkene som får selge klimakvoter, må ifølge regelverket dokumentere at de er mer energieffektive enn konvensjonelle kullkraftverk, men det har vært mistanke om at prosjektene får tildelt altfor mange kvoter. Prosjektene var derfor suspendert i FN-systemet fra november i fjor inntil CDM-styret sist uke på nytt ga klarsignal til å behandle søknader fra nye kullkraftverk.

Organisasjonen CDM Watch, som overvåker dette markedet, hevder avgjørelsen undergraver hele FN-systemets miljømessige integritet og bidrar til å øke strømmen av utslippskreditter til et marked som for lengst er oversvømt av billige klimakvoter.

Grønn energi

— Denne finansieringen av utslippskreditter fra skitten og energiintensiv kullkraft skjer på bekostning av klimaet. Dette er den verste beslutningen CDM-styret har tatt på mange år, sier Eva Filzmoser, direktør i CDM Watch.

Et av hovedformålene med FNs grønne utviklingsmekanisme er å fremme investeringer i klimavennlige og bærekraftige u-landsprosjekter. Norge og andre rike land kan kjøpe utslippskvoter fra disse prosjektene for å oppfylle sine Kyoto-forpliktelser, mens selskaper som Statoil kan kompensere for deler av sine CO2-utslipp gjennom systemet. Hundrevis av vindparker, vannkraftverk og andre tiltak innen fornybar energi får i dag selge kvoter. Mange er kritiske til at ordningen også omfatter store kullkraftverk.

— Forklaringen er at ordningen er teknologinøytral, med unntak for kjernekraftverk som i realiteten er utestengt fra dette markedet, sier Peer Stiansen, seniorrådgiver i Miljøverndepartementet og medlem av CDM-styret som godkjenner klimakvoteprosjekter.

Norge skeptisk

— Forstår du at mange stiller seg undrende til at forurensende kullkraft får selge klimakvoter?

— Jeg har forståelse for det. Systemet forutsetter imidlertid at nye kullkraftverk får lavere utslipp fordi de velger mer effektiv teknologi når de kan selge kvoter, sier Peer Stiansen.

Han sier CDM-styret ikke har generell myndighet til å ekskludere spesielle prosjekttyper fra ordningen. Slike avgjørelser kan bare tas av deltakerlandene på de årlige klimatoppmøtene, understreker Stiansen. På det siste klimamøtet i Durban i fjor høst var Norge blant landene som uttrykte skepsis til å gi nye kullkraftverk plass i Den grønne utviklingsmekanismen.

«Dårlig idé»

— Det er en dårlig idé å gi kullkraftverk lov til å selge klimakvoter. Den norske stat har ikke kjøpt, og har heller ingen planer om å kjøpe kvoter fra denne type prosjekter. For egen del er jeg også veldig skeptisk til å godkjenne kullkraftverk i CDM-ordningen. Å gi godkjennelse til slike energiprosjekter bare fordi de har en noe bedre utslippsstandard enn det som er vanlig, er etter min mening feil. Vi bør ikke bruke fellesskapets midler på slike prosjekter, sier statssekretær Kjetil Lund (Ap) i Finansdepartementet.