Brussel/Oslo (NTB-Lars M. Hjorthol): Langfredag legger FNs klimapanel fram sin andre delrapport, om virkningene av klimaendringer på natur, mennesker og samfunn.

Forskere og embetsmenn fra over 100 land er denne uka samlet i Brussel for å finslipe detaljene i et drøyt 20 siders sammendrag av rapporten, men det er ikke ventet store endringer i hovedkonklusjonene.

Klimapanelet la fram første del av sin nye hovedrapport i februar. Det er over 90 prosent sikkert at klimaendringene er menneskeskapte, konkluderte forskerne. Ventet temperaturøkning dette hundreåret vil være mellom 1,8 og 4 grader – det mest optimistiske anslaget forutsetter lav befolkningsvekst og en rask overgang til ren teknologi.

Virkningene

Delrapporten som legges fram i Brussel fredag, tar for seg konsekvensene av en slik temperaturøkning. Den handler om hvordan endringer i klima vil påvirke både natur og samfunn.

Rapporten tar for seg både allerede observerte virkninger og hva vi kan vente oss i framtida. Klimapanelet går gjennom hvordan temperaturøkning og havnivåstigning vil virke på økosystemer og natur, vannressurser, jord— og skogbruk, kystområder, ulike samfunns infrastruktur og menneskers helse.

Rapporten vurderer også ulike regioners sårbarhet for klimaendringer, og hvilken mulighet de har for å iverksette mottiltak.

Vann og mat

Klimaendringene vil føre til at mange hundre millioner mennesker vil oppleve mangel på rent vann, både i Afrika, Asia, Amerika og Sør-Europa.

Vannmangel vil også hemme jordbruket og dermed matproduksjonen. Større deler av Afrika vil bli for tørt for jordbruksproduksjon.

Isbreene i Himalaya vil så godt som sikkert bli kraftig redusert allerede i løpet av noen få tiår. Det vil få svært store konsekvenser for mange hundre millioner mennesker i Kina, India og Bangladesh. Vannet fra isbreene i Himalaya er avgjørende for vannforsyning og jordbruk i store og tett befolkede områder.

En moderat oppvarming, opp til 2 grader, kan samtidig føre til økt matproduksjon i Nord-Europa og Nord-Amerika noen tiår. Men det kan bli et forbigående fenomen. Jordbruk, og særlig skogbruk, er langsiktige næringer, som krever stabilt klima. Og er det noe framtidas klima ikke blir preget av, så er det stabilitet.

Fattige rammes hardest

Klimaendringene rammer urettferdig: Det er fattige mennesker, særlig i Afrika sør for Sahara og i Asia, som rammes hardest.

Klimaendringene vil også ramme rike land, på ulike måter. Men disse landene er gjennomgående bedre i stand til å møte utfordringene, gjennom skadeforebygging, omstillinger og lignende.

Fattige utviklingsland har ikke de samme mulighetene til forebygging og omstilling, og skadevirkningene er samtidig mer entydig negative, for noen av landene direkte katastrofale.

Afrikas bidrag til CO2-utslippene, som har skapt klimaproblemene, har vært minimale. Likevel er det Afrikas bønder som rammes raskest og hardest av klimaendringene.

Rapporten fra FNs klimapanel vil gi ny ammunisjon til kravet om at rike land må innfri sine gamle løfter om å hjelpe sårbare utviklingsland med mottiltak mot klimaskader.

RAMMER DE FATTIGE: Elvebredden langs Jangtse-elva sørvest i Kina har tørket inn som følge av tørke. Det er de fattige landene, særlig i Afrika og Asia, som vil bære den største byrden som følge av klimaendringene, fastslår FN-eksperter.
STRINGER SHANGHAI
DØDE AV TØRST: Kadavrene etter flere kyr ligger på en vei ved Wajir nord i Kenya. Dyrene har dødd av sult og tørst på grunn av en voldsom tørke i området. Klimaeksperter varsler at flere afrikanske jordbruksområder vil tørke ut som følge av den globale oppvarmingen.
ANTONY NJUGUNA