RAGNAR SKRE

Sist høst gikk britiske dyrehelsemyndigheter ut og advarte mot en sykdom nesten ingen hadde hørt om: Blåtungesyke på sau. Den er vanlig i Afrika, men var ukjent i det meste av Europa inntil for fem år siden.

Nå finnes sykdommen i Italia, på Korsika, Sardinia og øyene rundt Mallorca. Så langt har en halv million sauer i Middelhavs-området bukket under for det knott-overførte viruset. Britiske eksperter mener faren er overhengende for at viruset skal spre seg videre til Storbritannia, ifølge en artikkel i The Daily Telegraph. Phillip Mellor sier til avisen at spredningen av blåtungesyke «nesten helt sikkert» skyldes klimaendring.

Britene har kanskje grunn til å være nervøse etter erfaringene med kugalskap. Men også her i landet advarer eksperter mot faren for eksotiske sykdommer, nå som varmerekordene stadig brytes.

Leif Årvik og Lars Ove Hansen ved Zoologisk museum i Oslo er blant landets fremste eksperter på sommerfugler. De er ikke i tvil om at klimaet har noe å si, men Hansen vil gjerne få frem at det ikke akkurat er nytt at man oppdager nye insekter.

— Et par måler-arter kom til Oslo-området på 80- og 90-tallet. Men hvis klimaendringen fortsetter, vil vi få flere arter jo varmere det blir. Vi «venter» faktisk på visse arter fra Danmark. Men av de kanskje 25.000 insektartene i Norge er det jo bare en liten promille som har økonomisk eller helsemessig betydning, understreker Hansen.

Mangler tall

Ifølge den jevnlig oppdaterte nettsiden «Miljøstatus i Norge», som redigeres av Statens forurensningstilsyn og baserer seg på opplysninger fra Direktoratet for naturforvaltning, er det kommet flere hundre nye insektarter til Norge.

En bekymring mange har er at sommervarmen gjør insekter generelt mer plagsomme. På Østlandet har hjortelusfluen begynt å gå til angrep på turgåere. Fluen legger vanligvis egg i pelsen på større dyr som hjort og elg, men har de siste årene blitt særdeles plagsom for bærplukkere og jegere. Hansen forteller at fluen kommer i svermer og biter seg fast i huden. - Den har et hardt skall, og når den setter seg, kaster den vingene, forklarer han.

Ingen økt sykdomsfare

Reidar Mehl, leder for Seksjon for medisinsk entomologi ved Norsk folkehelseinstitutt, er spesialist på «vektorbårne» sykdommer. En sykdom kalles vektorbåren når viruset eller bakterien blir overført av et dyr, vanligvis et insekt. Dette insektet blir kalt «vektoren». Det mest kjente eksemplet er malaria, som smitter ved den beryktete malariamyggen.

Mehl er oppgitt over hvor stor vekt det legges på temperaturen hver gang diskusjonen om spredning av insekter kommer opp. Andre faktorer er langt viktigere: Hvilke vertsdyr insektet har tilgang til og ikke minst daglengden her nord. Den kommer jo ikke til å forandre seg, uansett hvordan klimaet svinger.

— Insektene har et sikkerhetsnett, kan du si. De reagerer ikke bare på temperatur. Hvis de skulle gjøre det, ville de være ille ute. De må ha helgardert seg for ikke å stryke med når vinteren kommer.

Stort sett kan ingen forutsi om det blir mye eller lite insekter. Man vet ikke hva det er som regulerer bestanden og utbredelsen, det er uforutsigbart. Det blir ofte fremstilt som at nå er det varmt og et klimaskifte, så nå får vi mye flått, men det er ikke riktig. I de områdene av Europa som har det klimaet vi kan få, er det ingen flått.

Flått

Det er nettopp flått staben til Mehl samler inn prøver av akkurat nå. Den kan være bærer av en bestemt bakterie, borelia, som fører til en svært sjelden form for hjernehinnebetennelse, registrert bare syv ganger i norgeshistorien.

— Men noen teorier har dere vel om hvordan klimaendringen påvirker artsmigrasjon?

— Det kommer hele tiden nye arter. Noen klarer å etablere seg, andre ikke. Det verste som kan tenkes, er å få arter fra andre verdensdeler som er separert av store havstrekninger, for eksempel fra Nord-Amerika eller Nord-Asia. Det er farligst.

Hvis han først skal spekulere, tror han nordmenns boliger er det mest attraktive territoriet å erobre for tropiske insekter.

— Vi får stadig nye skadedyr i hus. Innendørsklimaet her til lands er jo ørkenaktig, så vi kan få arter fra ørkenstrøk, sier Mehl.

HJORTELUSFLUE: På Østlandet er hjortelusfluen på fremmarsj.<p/> FOTO: FOLKEHELSA/SCANPIX
NYE VIRUS: Kugalskap er en fryktet sykdom i Europa. For fem år siden spredte en ny, farlig sykdom seg til Sør-Eruopa fra Afrika - blåtungesyke på sau. Britiske eksperter mener faren er overhengende for at viruset skal spre seg videre til Storbritannia.<p/> ARKIVFOTO: SCANPIX
FLÅTT: Det er ikke riktig at en varmere klima automatisk gir mer flått.<p/> ARKIVFOTO: NTB